Martin Koksrud Bekkelund

Vi leser ofte at folk burde bytte bank oftere, noe jeg støtter helhjertet! Men hva betyr det egentlig å bytte bank?

Hvis du lurer på hvorfor bankene går så bra, hvorfor de har så mye penger, så er det fordi du og jeg betaler for mye for tjenestene deres. Derfor bør vi bytte bank oftere.

Flytt lån, prut på lån, bytt brukskonto, velg banken med de laveste kostnadene! Du er kunden, det er dine penger.

Jeg har kundeforhold i DNB, Sbanken, OBOS-banken, SpareBank 1, Nordnet, BN Bank og Kron. Men av disse er det bare én jeg definerer som min hovedbankforbindelse, og det er den banken der jeg:

• Mottar lønn
• Betaler regninger
• Har tilknyttet betalingskort

Når jeg snakker om å bytte bank, så snakker jeg gjerne om å bytte hovedbankforbindelse. Da må jeg gi beskjed til arbeidsgiver om nytt kontonummer og jeg må bestille og ta i bruk nye betalingskort og sette opp Apple Pay med disse. AvtaleGiro har jeg ikke, da jeg prøver å unngå trekk fra konto som jeg ikke gjør aktivt.

For meg handler valg av hovedbankforbindelse om:

• Å velge den leverandøren som har funksjonaliteten du trenger.
• Å velge den leverandøren som er billigst for en gitt tjeneste.

Det er derfor jeg har kundeforhold i alle ovennevnte banker. Enten har de funksjonalitet ingen andre har, eller så har de best pris. Du får ikke alt i én og samme bank. Sjekk hva du har behov for, og opprett kundeforhold der du trenger det.

I mange år har jeg sverget til fysiske notatbøker. Ingenting er som følelsen og friheten av å tegne og skrive på papir. Samtidig er det slik at når man arbeider med teknologi, så er det naturlig å se om et digitalt alternativ kan forbedre arbeidet, for eksempel gjennom tekstgjenkjenning eller enklere tilgjengelighet når notatene blir digitale og ikke lenger ligger utilgjengelig i en notatbok.

I denne artikkelen deler jeg mine erfaringer med å ta i bruk en iPad som arbeidsverktøy.

Alternativene

Underveis i denne prosessen har jeg vurdert to alternativer.

reMarkable

Det første jeg kikket på, og som også var det mest relevante alternativet til hva jeg endte opp med, var en reMarkable. Jeg liker produktet, at enheten er tynn, har fantastisk skjerm og en god tegne- og skriveopplevelse, og jeg liker hvordan de har lagt sin flid i mange små detaljer. Den taktile følelsen i skjermen og pennen var meget god, men allikevel savnet jeg en tradisjonell skjerm med god fargegjengivelse, selv om reMarkable nettopp lanserte en modell med lys og farger.

Etter å ha lånt en var jeg altså ikke like overbevist. Den største innvendingen er at det er én dings som gjør én ting. Selv om reMarkable selv har gjort et poeng av at den kun gjør én ting, og dermed ikke distraherer deg i arbeidet, så opplever jeg det som en begrensning sett opp i mot prisen. Jeg verdsetter muligheten til å kunne installere apper jeg allerede bruker, og at data fra disse synkroniseres sømløst og umerkelig mellom enhetene mine.

Den neste innvendingen er at jeg opplevde at reMarkable hadde dårlig integrasjon med verktøyene jeg bruker i jobben, slik som iCloud, Google Workspace og Microsoft 365. Kan hende er det et poeng fra produsenten sin side, det vet jeg ikke, men for meg skaper det bare dårlige arbeidsprosesser ettersom jeg allikevel jobber direkte inn i dokumenter på disse plattformene. Hvorvidt dette i skrivende stund fortsatt er et problem vet jeg ikke, men da jeg gjorde vurderingen var det ikke åpenbart for meg at dette var et løst problem.

iPad Air

Alternativet jeg endte opp med var en iPad Air og en Apple Pencil 2. Av modellene i iPad-familien har den en grei avveiing mellom størrelse, pris og ytelse. Skjermen er stor nok til at det er naturlig å bruke den til å skrive og tegne, og opplevelsen med pennen er så god at det ikke er merkbart annerledes enn penn og papir. Avstanden mellom tuppen på pennen og skjermen der det man tegner vises er umerkelig liten, og forsinkelsen når man tegner det samme. Liker man ikke det glatte glasset når man tegner eller skriver, er det mulig å kjøpe belegg som gir større friksjon som igjen skal minne om fysisk papir. Jeg har klart meg uten så langt.

Ellers minner den om en forvokst iPhone og har alle appene jeg kjenner fra før, og synkroniserer alt jeg gjør til blant annet iCloud. Som ved trolldom dukker notatene opp på Mac-en og jeg kan lese og organisere notatene videre der, en funksjon jeg bruker daglig. For meg er det altså et poeng at den gjør flere ting, akkurat som at jeg har en telefon som gjør flere ting.

Videre er det dedikerte apper for iPad for blant annet iCloud, Google Workspace og Microsoft 365. Det er der kundene mine jobber, ergo er det der jeg også jobber. Også på iPad.

Kort oppsummert er en iPad godt integrert med de økosystemene jeg bruker i arbeidshverdagen.

Hva gjør jeg med den?

Hvis vi skal snakke om fordelene med en iPad fremfor en fysisk notatbok, elsker jeg det at man har et uendelig lerret når man tegner. Eller at notatene kan skrolle i det uendelige. Jeg tegner veldig mye. Det er langt enklere å fremføre et budskap når man kan tegne, eller å gjøre min egen hukommelse bedre gjennom illustrasjoner. Med en iPad oppleves lerretet uendelig og lett å oppbevare, og har man behov for det kan man trekke opp tegningene på for eksempel en TV med AirPlay for å se det i stort format.

Appene jeg bruker mest er Apple sine egne apper for notater og tegning, henholdsvis «Notater» og «Freeform». Begge er inkludert i operativsystemet og synkroniserer til iCloud. Så langt har jeg ikke hatt behov for å ta i bruk alternativer til disse, da de hittil har løst behovene mine. Dette er mine desidert mest brukte apper. Jeg har alltid med meg iPad-en i møter og tar notater som jeg gjennomgår etter møtet. Akkurat her liker jeg veldig godt at jeg har en fargeskjerm, for jeg bruker de forskjellige pennene og penslene mye med forskjellige farger.

Jeg har mange av de samme appene på telefonen og iPad-en. Da trenger jeg ikke tenke på å bytte enhet for å få noe gjort. Samtidig ser jeg at det er apper jeg bare har på telefonen, og apper jeg bare har på iPad-en. I den sistnevnte kategorien finner jeg typisk rene lese-apper som aviser og bøker, men også produktivitets-apper for tekstbehandling, regneark og presentasjoner. Som oftest jobber jeg med slike dokumenter rett mot kilden, men av og til sitter jeg også i møter og skriver kommentarer på presentasjoner som blir gjennomgått.

Av andre apper har jeg naturligvis Zoom og Teams for videomøter. Jeg har RVNC Viewer for fjernstyring av maskiner. I nettleseren kjører jeg Conta regnskapssystem som jeg bruker på jobben, og jeg kjører nettbankene mine.

Ekstrautstyr

Jeg har bevisst styrt unna et eget tastatur. Skal jeg skrive skal jeg opp med Mac-en, er min tanke. Dermed holder jeg iPad-en slank i sekken.

Men jeg har kjøpt et deksel fra AliExpress. Det er magnetisk og består av tre deler: En forside, en bakside og en flipp til å holde pennen. Det verken ser ut eller oppleves som klumpete.

Ulempene med iPad

Batteritiden er for dårlig, størrelsen tatt i betraktning. Rett nok kan den sammenliknes med en telefon som kjører et fullverdig operativsystem og brukes hyppig, men jeg hadde håpet at batteriet holdt seg bedre selv når den ligger ubrukt. Mulig jeg har feil forhåpninger, men jeg tenker nå slik. Ironisk nok lever jeg godt med at min gamle Apple Watch fortsatt må lades daglig, uten at jeg opplever det som et problem.

En annen ulempe er at Apple ennå ikke støtter tekstgjenkjenning på norsk. Ikke at jeg har hatt det store behovet ennå, men fra tid til annen skulle jeg gjerne markert og kopiert tekst på iPad og hatt den opp på Mac-en. Det er lov å håpe at maskinlæring, eller kunstig intelligens som det så populært kalles i disse tider, også skal klare å gjenkjenne mine norske kråketegn.

Konklusjon

Så er spørsmålet, ville jeg kjøpt iPad Air igjen? Dersom den gikk i bakken og knuste, ville jeg løpt tilbake til Eplehuset og kjøpt en ny? Ja, jeg ville nok det, men jeg drar litt på det. Den faller ikke i kategorien «Ja, selvsagt!», mer noe jeg ville vurdert litt ekstra og så sannsynligvis endt opp med å kjøpe igjen. Ville jeg kjøpt den på nytt foran en reMarkable? Ja, jeg ville nok det også.

Jeg har nylig skrevet om et pågående hageprosjekt. Deler av utebelysningen baserer seg på et 12 volt-system som er tilkoblet vanlige stikkontakter. For å automatisere når utelyset skrur seg av og på selv, hadde jeg derfor behov for noen smarte stikkontakter beregnet på utebruk, altså med kapslingsgrad IP44 eller bedre.

Etter å ha lest forskjellige anbefalinger, kom jeg over disse billige kontaktene fra Cleverio. De koster 99,- kroner hos Kjell & Company, kommuniserer over 433 MHz og er støttet med egen app i Homey.

Generelt er jeg ikke glad i elektriske artikler tilkoblet strøm utendørs, så jeg har en plass under tak der jeg bygde en kasse og monterte en forgrener, også den med IP44 og godkjent for utendørsbruk.

Det eneste minuset med denne kontakten er at den er relativt stor, så man får ikke flere ved siden av hverandre i forgreneren. Som en konsekvens av størrelsen sitter den ikke kjempegodt i kontakten, så den må trykkes godt inn og muligens også stripses fast.

Utover størrelsen liker jeg produkter som dette som bare fungerer.

Så nå skrur lyset seg på i god tid før vi skal ut døra om morgenen og lyser opp stien inn til huset.