I snart et år, jeg gjentar et år, har vi kjempet rettferdighetens kamp mot Røyken kommune. Det gode vs. det onde, David mot Goliat eller hvilke assosiasjoner du måtte ha til kampen mot en byråkratisk overmakt. Det er i hvert fall følelsen vi har etter å ha søkt om å oppføre en helt tradisjonell garasje.
For å gjøre en kort historie lang har vi søkt om å oppføre en garasje med opptil 42 graders takvinkel, til tross for at reguleringsplanen for boligfeltet kun tillater opptil 27 grader. Røyken kommune har derimot vært rause med dispensasjonssøknadene. To andre eiendommer har fått godkjent sine dispensasjonssøknader, og ytterligere to eiendommer har sågar fått oppføre sine garasjer uten dispensasjonssøknad. Av disse er tre oppført med 42 graders takvinkel og en med 38. Ettersom samtlige naboer samtykket i tiltaket så vi det som en grei sak å få søknaden igjennom. Muligheten for at vi således skulle få godkjent vår opprinnelige søknad om 42 grader var derfor stor. Trodde vi…
Både opprinnelig søknad, klager og dispensasjonssøknader ble avslått med hard hånd, med henvisning til reguleringsplanen. Argumenter om forskjellsbehandling og spørsmål om hvorfor andre fikk lov men vi ikke, ble aldri besvart. Med god hjelp fra svigerfar (advokaten) klaget vi saken inn for Fylkesmannen i Buskerud, men ettersom det kun var Røyken kommune som satt på bakbeina skulle saken først behandles i kommunens planutvalg. Etter å ha lest teknisk etats saksinnstilling (som selvfølgelig var å avslå søknaden) fant vi det passende å iverksette intens lobbyvirksomhet for å vinne igjennom med våre synspunkter. Vi fikk snust opp samtlige medlemmer av Planutvalget og skrev så et personlig brev som vi postet til medlemmene få dager før saken skulle opp til behandling, hvor vi på en høflig og reflektert måte presenterte våre synspunkter og konkluderte med at vi ikke ville finne oss i å bli forskjellsbehanlet.
I tillegg til brevet fant jeg det best å møte opp under møtet. Kommunale møter er åpne for alle, så jeg benket meg ned sammen med et par journalister som var mer interessert i å sende meldinger fra mobiltelefonene, røyke og drikke Cola. Av alle ting skulle saken vår behandles sist, så det ble en lang kveld med kommunalt byråkrati før saken kom opp.
Utfallet var derimot overraskende positivt. Eks-ordfører Terje Martinsen (Ap) åpnet med å si at de ønsket å ta klagen til følge og foreslo samtidig en endring i reguleringsplanen for området. Ordfører Rune Kjølstad (H) fulgte opp med at han syntes det var en pinlig affære at reguleringsplanen var satt slik den var, samtidig med at dispensasjoner tilsynelatende ble delt ut med rund hånd. Det var således et enstemmig planutvalg som stemte for å ta klagen til følge og endre reguleringsplanen.
Sist fredag lå brevet i postkassen. Den tykke konvolutten med alle tegningene stemplet «Godkjent» og stempelet «Avslått» var strøket over. Ekstra fornøyelig var det å se underskriften til saksbehandleren som kort og arrogant har avvist alle henvendelser.
Hvis du har ledig tid i løpet av sommeren kan du sikkert stikke innom. Jeg trenger garantert en hjelpende hånd med å få tak over bilen før vinteren kommer.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler