Martin Koksrud Bekkelund

I sommer kjøpte jeg meg ny bil, men det er ingen vits i å poste flotte og fine ord før den har vært igjennom en sesong med regn, sludd, snø og salt. Nå er våren her og sommerdekkene er tilbake på plass, så da passer det kanskje også å skrive noen ord.

Så langt har jeg vært svært fornøyd, og alt tyder på at nykommeren, en Ford Focus Titanium, vil bli en like god bil som forgjengeren som gikk som ei klokke.

Den er utstyrt med 225/40 R18 dekk, telfonbehandlet metallic-lakk (Tefshine), xenon-lys, nøkkelfri betjening, sportsseter i heltrukket skinn, senket sportsunderstell (30 mm Eibach Pro-system), stemmestyring, Bluetooth, MP3-spiller, «follow-me-home», automatisk avblendbare speil, to-sone-klimaanlegg, regnsensor, plugg til iPod-en, kjøleskap, og en hel drøss ekstra snacks og TBF-er som en utstyrsgærning vet å sette pris på. Flere detaljer finner du hos Ford.

Men, skinnet kan bedra. Under panseret sitter en 1,6-liters turbodiesel på 110 hk. Ikke noe å slenge rompa i veggen etter, men forskjellen mellom diesel og tilsvarende bensin er stor. Til gjengjeld er drivstofforbruket hyggelig, og ligger som regel mellom 0,5 og 0,6 liter per mil i rushtrafikken. Kombinert med at Østlandet stort sett har landets billigste diesel, kan det fort bli noen kroner å spare, selv om dieselmotoren koster noen tusenlapper mer enn en bensinmotor.

Og, ikke minst, for oss som ikke har økonomi til å kjøpe bil med verken stjerne på panseret eller OL-ringer i grillen, er det mye penger å spare. Forskjellen mellom Forden og en Audi A4 1,9-liters turbodiesel med tilsvarende utstyrsnivå var nøyaktig 150 000,- kroner. I tillegg er Ford flinkere til å stille opp motorene sine enn det VAG er, hvilket gir en bedre effektkurve enn det man finner i en tilsvarende bil fra VAG.

Er du ute etter en sikker, feilfri bil med svært gode kjøreegenskaper, kan jeg varmt anbefale en Focus.

Duppeditter