Martin Koksrud Bekkelund

For noen uker siden kunne vi lese om hvordan John Fredriksen har byttet statsborgerskap. Mannen som har vært skatteflyktning siden 1978 har tatt skrittet helt ut og kuttet sitt siste bånd til moderlandet.

Den første reaksjonen mange har på dette er gjerne at det er en feig og egoistisk handling å bosette seg i stater med liten eller ingen skatt. Jeg kan ha forståelse for akkurat denne reaksjonen, men man bør samtidig tenke en grunnleggende tanke først: Hvor var det vi feilet så grundig at de rikeste blant oss forlater skuta?

Når Norges rikeste forlater landet bør vi egentlig skamme oss, for ett eller annet sted på veien har vi feilet i å tilrettelegge også for de rikeste blant oss. Det er tross alt å foretrekke at de blir i Norge, og skatter til landet, enn at de flytter ut og dermed ikke legger igjen en krone til den norske stat.

Vi har hatt full fokus på å tilrettelegge for de som har det dårligere stilt her i landet, hvilket jeg for øvrig syntes er en riktig fokus å ha. Det forhindrer oss derimot ikke fra å ha fokus på hvordan vi skal beholde de som kan bidra mest, uten at de rømmer landet.

Hva har gått galt?

Politikk