Martin Koksrud Bekkelund

Jeg hater ordet blogging! Greit å få sagt det med en gang, så vet du hvor du har meg i forhold til dette overhypede begrepet. Jeg klarer egentlig ikke å sette fingeren på hvorfor jeg misliker dette ordet, men jeg tror det kommer av at det er så sabla trendy å ha en blogg, derfor kaller jeg det som oftest weblogg. På eget nettsted kaller jeg det derimot blogg. Hvor ironisk er ikke det?

På tross av dette elsker jeg derimot å lese weblogger, nettopp fordi de gir en enkeltpersons opplevelse av, eller mening om et spesielt produkt eller emne, uten å være underlagt redaksjonelle retningslinjer. Selv om jeg skriver politiske innlegg selv, unngår jeg politisk fokuserte weblogger fordi det er like mange meninger som folk, samt at diskusjonene som regel tar avsted i en uendelig og uoversiktlig rekke (ufine) kommentarer. Ender jeg opp i en slik debatt lar jeg meg ofte rive med i en retning jeg selv ikke liker.

Jeg legger merke til at mesteparten av webloggene jeg leser er weblogger med en gjennomsiktig lesermengde. Med det mener jeg en weblogg hvor antallet kommentarer som oftest er overkommelig å lese igjennom, i stedet for flere hundre kommentarer til hvert innlegg.

Webloggens samfunnsbetydning

Jeg ser med interesse og forundring på diskusjoner rundt webloggens samfunnsmessige betydning. I skrivende stund ser jeg ikke for meg at gjennomsnittswebloggen er av nevneverdig samfunnsmessig betydning, annet enn at den kan være et middel for ytringsfriheten. Ikke at weblogger bidrar til økt ytringsfrihet, men at det er enklere å formidle sine tanker og meninger i usensurert form. Jeg kan selvfølgelig ha oversett et vesentlig poeng eller to, og setter i så fall pris på din mening som en kommentar.

Det skal imidlertid bli spennende å se hvordan weblogger utvikler seg over tid. I løpet av de siste årene har vi sett at weblogger blir integrert som en del av nyhetsbildet og at tabloidene presenterer utvalgte artikler fra weblogger på deres nettsteder.

Hvorfor blogger jeg?

La det være sagt med en gang: Jeg blogger ikke for noen andre enn meg selv. At jeg har faste lesere som kommenterer det jeg skriver syntes jeg er et stort, hyggelig kompliment, men det jeg blogger ikke for et bestemt publikum. Å være kreativ for å tekkes en publikumsmasse tror jeg ikke jeg hadde trivdes med over tid. Jeg blogger altså ikke i et forsøk på å være noe eller noen jeg ikke er. Tvert imot, jeg blogger for å uttrykke hvem jeg egentlig er og hva jeg representerer.

For meg er webloggen på bekkelund.net et redskap for å samle, strukturere og uttrykke meninger og erfaringer, enten det er om produkter jeg har kjøpt, faglige spørsmål eller andre tanker som opptar meg i øyeblikket. Kall det gjerne et tankearkiv, hvor jeg kan bla tilbake og finne det jeg selv anser som velskrevne ord om mine tanker om et gitt tema.

Noen velger å melde seg inn i et politisk parti, men ettersom det ikke finnes et politisk parti som ivaretar mine meninger, finner jeg det like greit å spytte ut noen politiske tanker her innimellom. Her er jeg som nevnt ikke opptatt av å være noe annet enn det jeg er, eller å mene noe om saker jeg ikke har forutsetning for å mene noe om. I enkelte åndselitewannabe-kretser forventes det at man skal ha meninger om konflikten i Midtøsten eller foretrukne temperaturer på franske rødviner. Slik er det heldigvis ikke i min omgangskrets, selv om de fleste jeg kjenner har klare meninger om så mangt, også konflikten i Midtøsten og foretrukne temperaturer på franske rødviner.

Generelt