«Å få som fortjent» er et veljent uttrykk de fleste kjenner. Her i Norge får vi sjåfører som står i stil til mengden, og kanskje også kvaliteten på kjøreopplæringen. I denne posten hevder jeg at nordmenns kjøreferdigheter er middelmådige og påpeker generelle mangler i detalj. Man skal ikke lenger enn til våre naboer i Danmark eller Sverige for å finne bedre kvalitet på bilkjøringen, selv om ulykkesstatistikkene kanskje ikke vitner om det.
Man leser ofte om «farlige bilister» i avisene. Ofte er dette unge, uerfarne sjåfører eller aldrende seniorer. At begge grupper utgjør den største ulykkesgruppen er velkjent, men det er gruppen i mellom jeg ønsker å fokusere på i denne posten. En stor gruppe mennesker som hver dag skal kjøre bil mellom hjem og jobb, uten å ofre kvaliteten på denne kjøreturen en nevneverdig tanke.
Personlig tror jeg det er vel så farlig å ikke ha et aktivt forhold til det å kjøre bil. Mennesker som ikke har et aktivt forhold til feltvalg, filplassering, signalbruk, rundkjøringer, egen hastighet, avstands- og fartsbedømmelse er farlige bilister. Holde fartsgrensen gjør de, men det er omtrent det eneste de gjør riktig og blir således regnet for gode sjåfører, fordi det er det eneste myndighetene er opptatt av å kontrollere.
Jeg kommer her med noen klassiske gjengangere fra trafikken i Oslo-området.
Når man kjører på flerfeltsvei skal man benytte høyre fil, uavhengig av antall filer. Forbikjøring skjer på venstre side, og da kun for å kjøre forbi, ikke for å bli liggende i venstre fil (forutsatt at fila er for deg, din kollektivfeltsniker). Du skal vike for biler som kommer bakfra, dersom de kjører fortere enn deg. Forbikjøring skjer naturlig nok ikke på høyre side, ettersom det ikke er tillatt.
I kryss, rundkjøringer og andre steder hvor man kan kjøre forskjellige retninger, skal man plassere seg korrekt i egen kjørebane. Skal du til venstre i et kryss skal du plassere deg inntil streken til venstre, slik at biler som skal til høyre kan kjøre ut på din høyre side.
Bilen din er utstyrt med ett eneste instrument for å fortelle dine medtrafikanter hvor du har tenkt deg. Det kalles blinklys, og jeg har tidligere skrevet en hel avhandling om hvordan du bruker det. Blinklyset bruker du i enhver anledning hvor du akter å skifte kurs, enten det er i kryss, rundkjøringer, feltskifte på motorvei, avkjøring, osv. Det er bedre å bruke det en gang for mye enn å risikere å bli tilkjent skyld i en ulykke fordi du ikke signaliserte hvor du ville.
Kjører du eksempelvis Drammensveien mellom Asker og Oslo i røsjtrafikken bør du forutsette at ingen bruker dette fantastisk enkle instrumentet. Dessverre.
Skal du til venstre i en rundkjøring uten oppmerking før rundkjøringen, skal du legge deg til venstre i din fil når du kjører inn mot den. Skal du rett frem eller til høyre skal du holde til høyre. Du skal heller ikke kutte rundkjøringen, men lage rom for at det er ett eller flere felt på innsiden. Mange bruker blinklys inn mot rundkjøringen, og sørg som et absolutt minimum for å gjøre det når du skal ut av den.
Fartsgrensen er 70 km/t, og du kjører i 70. Allikevel har du en lang hale av biler bak deg, noen halvveis over i andre kjørebane og noen kanskje også blinkende med lyshornet. Min første anbefaling er at du kjører til siden og slipper halen forbi, slik at du ikke fremprovoserer uheldige og kanskje fatale forbikjøringer blant de bakenforliggende.
Etter å ha kjørt til side bør du videre være så våken å tenke på om trafikkflyt i enkelte tilfeller er viktigere enn fartsgrensen. Politiet blir til tider observert med kjent gestikulasjon som signaliserer at du skal følge på trafikken, uansett om det betyr at du må bryte fartsgrensen.
Har du problemer med å bedømme avstand og fart på andre kjøretøy? I så fall bør du beregne god margin når du skal akselerere ut på motorvei, eller svinge inn på en annen vei. Gjør deg også kjent med din bils evne til å foreta en eventuell nødakselerasjon. Det kan være nyttig dersom du feilberegner avstand og fart på et kjøretøy du har vikeplikt for.
Ved å være bevisst på punktene over skaper du bedre flyt i trafikken, reduserer dermed køen, sørger for lavere driftsutgifter på egen bil og bedrer miljøet. En vinn-vinn-situasjon for alle.
Etter å ha kjørt noen år i Oslotrafikken lærer man seg å kjenne noen karakteristiske trekk ved medtrafikanter.
Kjenner du deg igjen i noe av det jeg skriver eller karakterene jeg beskriver?
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler