Et av de store buzz-ordene i IT-bransjen om dagen heter RFID og står for «Radio Frequency Identification». Kort fortalt er RFID en måte å utveksle data på mellom to enheter via radiobølger. Bombrikker i bil er et eksempel. Selv har jeg enda ingen førstehåndskunnskap med RFID i IT-prosjekter, men har prøvd utstyret i mange sammenhenger. Det er mange myter forbundet med RFID, så jeg tenkte det ville være på sin plass med litt forklaring om hvordan det fungerer, samt hvordan du har nytte av RFID i hverdagen.
RFID er ikke en ny teknologi, tvert i mot. Første bruk av RFID var under andre verdenskrig, men har ikke vært tatt i mer omfattende bruk før på slutten av 1970-tallet. En av hovedårsakene til at RFID ikke har vært interessant før nå er prisen, hvilket jeg kommer tilbake til.
RFID er ingen standard, det vil si at det finnes ingen standardisert måte å lagre og utveksle informasjon på, slik at en brikke kan leses på tvers av systemer som kommuniserer med brikken. Dette innebærer at det må benyttes proprietært utstyr, samt spesialtilpassede back-office-systemer for å håndtere datautvekslingen. Microsoft har derimot lovet at de vil integrere RFID-støtte i sitt ERP-system Axapta, uten å være mer spesifikke enn at de har lovet at det kommer i neste versjon (nummer 4.0).
Som et absolutt minimum trenger du en RFID-brikke, en lese- / skriveenhet, samt et dataprogram som styrer datautvekslingen. Brikken kan formes nær sagt slik man ønsker og inneholder en liten databrikke. Databrikken inneholder en liten lagringsenhet hvor man både kan skrive og lese data. Enkelte RFID-brikker fungerer kun som ROM, dvs. at det kun er mulig å skrive til brikken én gang, for så å lese ut data flere ganger. Lese- / skriveenheten skriver og / eller leser data til og fra brikken. Lese- / skriveenheten kan formes som f.eks. en strekkodeleser, en antenne eller bygges inn i f.eks. dørkarmer etc. slik at alle brikker som passerer registreres automatisk av lese- / skriveenheten.
Det finnes hovedsaklig to typer RFID-brikker som er verdt å nevne; aktive og passive.
En aktiv RFID-brikke inneholder et lite batteri for å drive databrikken, samt gir brikken større aksjonsradius for lesing / skriving. Batteriet må byttes omtrent hvert femte år, selvfølgelig avhengig av bruk, batteristørrelse etc. Eksempler på aktive RFID-brikker er AutoPass-brikken man benytter i bilen for passering av bomstasjoner.
Avhengig av batteristørrelse, radiofrekvens for datautveksling, interferens med annet utstyr, og fysiske hindringer vil typisk aksjonsradius være inntil 100 meter.
En passiv RFID-brikke er batteriløs og aktiveres av lese- / skriveenhetens radiobølger og får strøm fra et lite magnetfelt som genereres av lese- / skriveenhetens radiobølger. Avstanden mellom lese- / skriveenheten og brikken må således være mindre enn hva den er for de aktive brikkene. De passive brikkene er mindre og billigere å produsere og er den mest utbredte typen. Eksempler på passive RFID-brikker finner du kamuflert som strekkoder på klær, hvor de også fungerer som alarmbrikke.
Radiofrekvensen det utveksles data over er utslagsgivende for hvor aksjonsradius en RFID-brikke har. Avhengig av batteristørrelse, radiofrekvens for datautveksling, interferens med annet utstyr, etc. vil typisk aksjonsradius for en passiv brikke være inntil 0,5 meter for lavfrekvente og inntil 100 meter for en aktiv høyfrekvent brikke.
RFIDs bruksområder begrenses nær sagt kun av fantasien, for alle som ønsker å utveksle mindre mengder informasjon over kortere avstander. Bluetooth er en standard basert på radiobølger, og kan således kalles en slags variant av RFID, f.eks. for trådløse høretelefoner til mobiltelefonen. Nøkkelløse biler utveksler informasjon med en brikke eieren bærer i lommen og som åpner bilen når eieren nærmer seg. På sikt tror jeg vi vil se en forbedret variant av Bluetooth som kommuniserer sømløst med betalingssteder (butikker, kinoer, bensinstasjoner, osv.) og andre enheter vi ønsker å utveksle informasjon med. Biler vil kunne utveksle informasjon med bensinstasjoner, vaskehaller, etc.
Det amerikanske forsvaret benytter RFID-brikker som en erstatning for de såkalte «dog-tag«-ene vi kjenner fra det norske forsvaret. Brikkene inneholder opplysninger om soldaten, blant annet helseinformasjon dersom soldaten blir skadet og trenger medisinsk hjelp.
I logistikken vil RFID i første omgang være aktuelt for bruk på D-pak (detaljistpakning) og paller (transportenheter), ettersom prisen fortsatt er for høy for F-pak (forbrukerpakning). RFID vil automatisk sørge for skrive og / eller lesing til og fra brikkene f.eks. når de flyttes mellom lagre, eller fra grosist til detaljist, i produksjonsenheter samt fungere som sensorer (f.eks. registrere temperaturendringer, bevegelse etc).
RFID i praktisk bruk fungerer ikke veldig ulikt de tradisjonelle strekkodeleserne vi ser overalt. I motsetning til en strekkode har RFID-brikken mulighet til å lagre større mengder data og ikke kun f.eks. en EAN- eller UPC-kode, samt at RFID-kommunikasjonen er to-veis i motsetning til strekkoden som er en-veis. En av RFIDs åpenbare fordeler er således at informasjonen i brikken ikke trenger å være statisk og kan endres underveis i en prosess, f.eks. når den flyttes mellom forskjellige lagre etc.
Et av de største ankepunktene mot RFID på F-pak (forbrukerpakninger) er prisen.
En passiv RFID-brikke koster i dag rundt 50 øre, forutsatt at kunden bestiller ekstremt store partier brikker. En prisøkning på 50 øre på en melkekartong er rundt 5 prosent, en uakseptabelt høy prisøkning.
En aktiv RFID-brikke koster i dag opptil 50,- kroner, avhengig av størrelse på lagringskapasiteten, rekkevidden, batterikapasiten osv. Det sier seg selv at en aktiv RFID-brikke kun kan benyttes på D-pak (distribusjonsenheter) og transportenheter.
Ofte hører man i pressen om hvordan skoler og fritidsparker ønsker å utstyre barna med RFID-brikker, og teknologien blir således syndebukken i stedet for bruksmønsteret. Det er ingen tvil om at RFID-kan misbrukes, men det er mer et spørsmål om funksjonalitet og virkemåte enn teknologiske svakheter.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag