Foto: Drammens Tidende
Onsdag 15. august åpnes Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare i Drammen. Senteret skal som navnet antyder være en informasjonskilde for fri programvare til bedrifter og offentlig sektor. Plasseringsmessig får senteret et av de beste kontorene i hele Drammen, i 7. etasje i det nye bygget Papirbredden langs Drammenselven, sammen med blant annet HiBu, BI, HiT og Drammen bibliotek.
Programmet for dagen ser ut som følger:
Som det fremgår av programmet, har undertegnede blitt bedt om å holde et innlegg under åpningen, noe jeg ser veldig frem til. Det skal ikke dyttes under en stol at jeg fortsatt har sommerfugler i magen når jeg vet det er representanter fra presse og regjering til stede. Jeg skal snakke om forventninger til et slikt senter fra et faglig ståsted, men også hvilke forventninger jeg har personlig. I denne posten presenterer jeg hva jeg skal snakke om under åpningen.
Et nasjonalt kompetansesenter for fri programvare er et stort steg i riktig retning ønsket om en leverandøruavhengig hverdag, slik at både offentlig og privat sektor kan oppnå reell markedsmakt, og ikke kun den markedsmakt deres de-facto-monopol-applikasjoner tvinger dem til. Vi snakker reell valgfrihet satt i system. Det er ikke et poeng i seg selv at det ikke skal være Microsoft, men det blir et poeng ettersom Microsoft er den dominerende leverandøren av proprietær programvare, samt Microsofts manglende vilje til å støtte opp om åpne standarder. Med markedsmakt og valgfrihet i offentlig og privat sektor bidrar man også til økt vekst og næringsutvikling i IT-bransjen, og ikke bare hos de største aktørene.
Samtidig er det viktig å være pragmatisk anlagt. Akkurat som proprietær programvare løser ikke fri programvare alle behov. Imidlertid finnes det en svært stor mengde fri programvare på markedet, som trenger å bli kartlagt og satt i system, slik at norske bedrifter og offentlig sektor kan få en systematisk oversikt over hvilken fri programvare som vil dekke deres behov.
I første omgang bør senteret fokusere på å kartlegge generelle behov i offentlig sektor og i norske bedrifter, både på klient- og tjenersiden.
For tjenere:
For klienter:
Programvaren som anbefales bør fortrinnsvis være såkalt «Enterprise Ready», det vil si at den er laget for bruk i bedrifter, og lar seg administrere sentralt, samt at bedriften som utvikler programvaren har en viss soliditet.
Senteret bør bistå med ROI-analyser, eller ha ferdig utarbeidet ROI-analyser for fri programvare, for å synliggjøre hvilke økonomiske gevinster man oppnår ved å innføre fri programvare. En venn av meg som arbeider i IT-avdelingen ved et sykehus i Norge, anslår at det er et to-siffret millionbeløp å spare på lisensutgifter, bare i helsesektoren i en fylkeskommune per år.
Videre bør senteret fokusere på å informere om hvorfor programvareutviklere skal satse på fri programvare, eller utvikle programvare for alternative operativsystemer. Hvorfor skal man dele ut kildekoden sin under en fri lisens? Hvorfor skal man lage programvare for eksempelvis Windows, Mac og Linux? Dette er prinsipielt viktige spørsmål som senteret må sette en standard for å definere.
I tillegg bør senteret tilrettelegge for oversettelse av fri programvare til norsk. Senteret trenger ikke nødvendigvis å stå for oversettelsen, men å sette oversettelse i system.
For mange er lisenser et begrep som stadig er gjenstand for diskusjon innen fri programvare. Merkelig nok er folk mer opptatt av lisenser for fri programvare enn de er for proprietær programvare. Senteret bør tilrettelegge informasjon om forskjellige lisenser som benyttes for fri programvare, samt informere om konsekvensene hver lisens medfører for bruken.
Norge er et land med svært mye kompetanse innen området fri programvare. Senteret må ha en sterk rolle for å kartlegge og strukturere informasjon og kompetanse om fri programvare, både i form av tilgjengelig dokumentasjon og aktive personer innen denne delen av bransjen. Nordmenn har ikke tradisjon for å skryte av egen kompetanse eller egne suksesshistorier. Senteret må også oppdrive suksesshistorier med fri programvare. Visste du for eksempel at BBS har standardisert sin serverpark på SUSE Linux og har over 180 servere på denne plattformen?
Fri programvare er politisk uavhengig. Et nasjonalt kompetansesenter skal også være politisk uavhengig, men samtidig sørge for å innhente bred støtte hos de politiske partier, både lokalt og nasjonalt, for å forankre behovet for senteret og bevisstgjøre politikerne om de mulighetene som finnes i fri programvare.
Senteret må ha en sterk rolle som kommunikator med myndighetene, slik at man både ivaretar senterets eksistens, i tillegg til behovet for et organ som representerer brukere av fri programvare i Norge, slik at det ikke kun er markedsavdelingen til leverandører av proprietær programvare som blir hørt.
Det er viktig å bevisstgjøre både utdanningsinstitusjoner og studenter om hva fri programvare er. Fri programvare må på timeplanen hos de største studiestedene for IT i Norge. Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare bør bistå med å utarbeide innhold til studier.
Å ta i bruk fri programvare involverer akkurat som for proprietær programvare et behov for relaterte tjenester som eksempelvis brukerstøtte, oppgradering, sikkerhetstesting, sertifiseringer og andre tjenester det er naturlig benytte seg av i tilknytning til IT-løsninger. For hvert behov som kartlegges bør også senteret kartlegge relaterte tjenester, enten disse tilbys av programvareutvikleren, eller en tredjepart.
Åpne standarder går hånd i hånd med fri programvare. Senteret må være pådriver for bruk av åpne, leverandøruavhengige standarder i både privat og offentlig sektor.
Hvilke forventninger har du til et nasjonalt kompetansesenter for fri programvare?
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag