Martin Koksrud Bekkelund

For en uke siden innførte Apple en grense på maks to iPhone til hver kunde. Videre kan man ikke betale kontant, kun med kort. Årsaken er at Apple vil hackerne til livs, da anslagsvis hver femte iPhone blir hacket og brukt med andre nettleverandører enn AT&T.

Selv er jeg todelt i mitt syn på denne saken. På den ene siden forstår jeg at Apple ønsker å begrense omfanget av hackingen, ettersom de har en eksklusiv avtale med AT&T. På den annen side er dette et svært kraftig signal til Apple om at kundene ønsker valgfrihet. De som har lest meg en stund vet at valgfrihet og frihet generelt er svært viktig for kundene, enten det gjelder kjøp av musikk og film eller som i dette tilfellet; frihet til å velge nettleverandør.

Hvis jeg skal være nådeløst ærlig har jeg full forståelse for at kundene hacker iPhone. Jeg klandrer dem ikke et sekund, og det burde heller ikke Apple gjøre. Jeg tør påstå at salget kunne vært høyere dersom kundene fikk friheten til å velge nettleverandør selv. Samtidig vet man at Apple får godt betalt av nettleverandørene for trafikken kundene betaler for.

Poenget i denne artikkelen er at kunder ønsker valgfrihet, også hva gjelder nettleverandører av telefoni. Når leverandører ikke gir kundene valgfrihet, finner kundene omveier for å nå målet, til tross for at de kan bli lovbrytere på veien. Vi har sett det før, og vi ser det igjen. Er det riktig å skape lovbrytere for egen vinnings skyld?

Jeg spår at en eksklusiv avtale med én nettleverandør vil få en svært trang fødsel i Norge. Derfor antar jeg at Apple vil selge iPhone svært rabattert med en «foretrukket leverandør», med bindingstid på 12 måneder, og ellers dyrt uten binding.

Apple & Mac Duppeditter