Martin Koksrud Bekkelund

For en tid siden kjøpte jeg dokumentarfilmen En ubehagelig sannhet. Jeg vil anta at de fleste har hørt om den — kanskje også sett den — og vet hva den dreier seg om, så jeg skal ikke gå inn i noen analyse av filmen.

Jeg har imidlertid ikke fått sett filmen før nå, og selv om jeg vet at man skal se alle politiske dokumentarer med et kritisk øye, er allikevel budskapet skremmende. Jeg har ingen problemer med å forholde meg til budskapet i filmen som korrekt, til tross for at det er verifisert ni feil i filmen.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte eller hva jeg skal si om situasjonen. Den synes håpløs, og jeg skammer meg over å være menneske. Jeg skammer meg fordi våre handlinger rammer uskyldige dyr. Jeg skammer meg fordi våre handlinger ødelegger vakker natur. Jeg skammer meg over å bo i et I-land, fordi våre handlinger rammer fattige mennesker.

Hvorfor skal vi mennesker la være å forholde oss til noe vi vet er et problem? Det er mye bedre å foreta tiltak nå, for så å finne ut at spådommene var feil, fremfor å ikke foreta seg noe, og se vår kjære planet gå ad undas.

Tiltakene kommer jeg tilbake til siden, så kan du se filmen i mellomtiden.

Frustrasjoner Miljø Politikk