Martin Koksrud Bekkelund

For halvannet år siden skrev jeg om resirkulering av plast, metall, papir, glass og våtorganisk. Halvannet år etter er det på tide å evaluere tiltaket og ytre noen meninger om hvordan resirkulering fungerer i vår kommune.

For å gå rett på sak kan jeg like gjerne si det med én gang: Man skal være svært engasjert for å kildesortere i Norge. I hvert fall i vår kommune.

Først sorterer vi avfallet som følger:

• Papir
• Plast
• Metall
• Glass
• Våtorganisk
• Restavfall

Av disse blir papir, våtorganisk og restavfall hentet hjemme hos oss av renovasjonsselskapet. Paradoksalt nok, for det er disse tre avfallstypene det er minst av. Resten må jeg levere på nærmeste gjenvinningsstasjon. Når jeg kommer til denne gjenvinningsstasjonen er det to ting som ikke inviterer til gjentatt besøk:

• Avfallsbeholderne er alltid overfylt og avfall flyter utenfor beholderne.
• Åpningene i beholderne er alt for små, i hvert fall for plast.

Å stå i en svinesti og med makt presse ens eget avfall ned blant andres, er en meget spesiell opplevelse. Hvem vet, kanskje har jeg godt av det, for å se hvor mye dritt vi mennesker produserer. En ting er i hvert fall sikkert: man skal som nevnt være svært engasjert for å gjenta denne opplevelsen en gang eller to i uka. Det er bare et spørsmål om tid før nyfrelste resirkulerere vender tilbake til gamle vaner.

Oppfordringen til politikerne er klar: tilby henting av alle avfallstyper hjemme hos folk, på samme måte som med papir, våtorganisk og restavfall. Reduser samtidig størrelsen på beholderen for restavfall, og øk størrelsen på papir. Plastbeholderen bør være like stor som dagens restavfall.

Litt ironisk synes jeg derfor det er, når jeg ser tidligere ordfører i Drammen, Lise Christoffersen, reklamere på RfDs nettsted med utsagnet «For å gjøre sorteringen enkel, har jeg fem beholdere i kjøkkenbenken», når RfD ikke henter avfallet i alle beholderne.

Kopi av denne artikkelen er sendt min kommune. Kanskje du vil gjøre det samme?

Frustrasjoner Miljø