Martin Koksrud Bekkelund

Drivstoffpriser er det store samtaleemnet om dagen. «Alle» forferdes over hvor dyrt drivstoffet har blitt, og krever at myndighetene må kutte avgiftene på drivstoff. Det kommer kanskje som en overraskelse på enkelte, men jeg er faktisk uenig. Drivstoffet kan gjerne koste hva det gjør i dag, eller mer.

Men…

Jeg har alltid vært opptatt av å gi folk et alternativt tilbud når man innfører en avgift. Ikke nødvendigvis i enhver sammenheng, men i hvert fall i tilfeller som dette. Det kan ikke akkurat sies å være tilfellet med den sittende regjeringen.

Avgiftsøkningen vi har sett den siste tiden er gjennomført på en lite gjennomtenkt måte. Argumentet har vært miljø, som alltid. Det er et argument jeg kjøper, men det mister både troverdighet og betydning når myndighetene misbruker det slik de gjør. Benytter man miljøet som argument, må inntektene øremerkes miljøarbeidet. Hvis ikke holder man folk for narr, og det er jo ikke første gangen. Nok en gang ser vi hvordan avgiftene er økt, pengene sklir rett i det sorte hullet, og det er det. Med en slik løsning har jeg stor forståelse for at folk klager.

Avgiftsøkningen rammer de som har minst, og får i tillegg uønskede konsekvenser. Det er selvfølgelig ikke slik at folk kjører bil for moro skyld, og i hvert fall ikke de som har lite fra før. Folk kjører bil fordi de må, og da hjelper det lite å få en stor avgiftsøkning på toppen, dersom de ikke har tilgjengelig et fullverdig alternativ. Personlig kommer jeg ikke til å kjøre en meter mindre enn i dag, fordi jeg selvfølgelig kun kjører når jeg må. For meg kommer ikke prisen på drivstoff til å bli et problem for min økonomi. I hvert fall ikke før den runder 50-lappen per liter.

I løpet av de siste ukene har vi sett hvordan kollektivselskaper har økt, eller varslet økning i takstene, fordi også de er rammet av avgiftsøkningen. De samme selskapene har også varslet kutt i tilbudet av samme årsak.

I forhold til hva vi betaler i både årsavgift på bil og avgifter på drivstoff, har Norge elendige veier og ditto kollektivtilbud. Det er viden kjent at pengene vi betaler for å bruke bil går til helt andre ting enn veier og kollektivtilbud.

Løsningen, slik jeg ser den, er å øremerke en prosentvis del av inntektene fra drivstoffavgiftene til utbedring av kollektivtilbudet. I tillegg bør kollektivselskapene helt eller delvis fritas for drivstoffavgift, veiavgift og andre avgifter som betales til staten. Videre er det ikke alle som har et kollektivtilbud å benytte seg av. En differensiering av drivstoffavgiftene vil også være aktuelt, hvor man i og rundt de store byene kan ha høyere avgifter enn i distriktene. Har man et fullverdig kollektivtilbud tilgjengelig skal det lønne seg å benytte det. Har man det ikke, skal man ikke straffes med økte avgifter man ikke kan unngå selv om man gjerne vil. Først da vil det bli virkelig attraktivt å reise kollektivt, fordi prisene vil være vesentlig lavere enn å kjøre selv. Først da vil folk ha tillit til myndighetene.

At vi denne uken får vite at Frp nå er landets største parti, bør være et tankekors for enkelte politikere.

Frustrasjoner Politikk