Som Mac-bruker og ansatt for å fremme fri programvare, har jeg i lengre tid synes det har vært en skam å ikke kjøre Linux som mitt faste operativsystem. Ganske paradoksalt, faktisk. Skammen og paradokset må jeg nok leve videre med, men nylig har jeg blitt innehaver av en Acer Aspire One, for å bøte på den dårlige samvittigheten.
Bakgrunnen for at jeg har fått en Acer Aspire One er selvfølgelig ikke at jeg skal skjule skammen, hvilket jeg kommer tilbake til. Acer Aspire One kommer levert med Linux-distribusjonen Linpus, og skal blant annet deles ut til elever i den videregående skolen. Selv om jeg ikke arbeider direkte mot offentlig sektor, er det allikevel min jobb å være kjent med de produkter som benyttes, ettersom bedrifter jeg er i kontakt med er leverandører til offentlig sektor. Derfor har jeg fått en slik maskin.
Egentlig hadde jeg tenkt å skrive at Acer Aspire One sannsynligvis aldri kommer til å bli min hovedmaskin, ettersom jeg er helt avhengig av et par programmer som ikke kjører under Linux. Imidlertid reflekterte jeg litt over akkurat denne tanken, og lurer nå på om kanskje Mac-en blir sekundærmaskinen. Det er en besnærende tanke at en maskin til rundt 2500,- kroner kan bli foretrukket foran en til 25 000,- kroner. Etter å ha prøvd Acer Aspire One i en snau uke, er det uansett på det rene at den aldri kan bli min primærmaskin. Til det er den fysisk sett for liten, men jeg antar den vil være ypperlig for skoleelever.
Uansett er det ikke jeg som avgjør hvorvidt denne maskinen blir en suksess blant kidsa eller ei. Det finner de nok ut av på egenhånd, og ikke ved hjelp av en som har passert 30.
Maskinen er utstyrt slik man forventer av en maskin til 2500,- kroner. Dette er spesifikasjonene på maskinen jeg besitter:
I tillegg kan du putte inn et SD-kort i minnekortleseren, og maskinen vil automatisk benytte kortet som ekstra diskplass. Jeg puttet inn et på 8 GB som maskinen automagisk tar i bruk som diskplass.
Spesifikasjonene er ingenting å slenge rompa i veggen av, men med tanke på prisen synes jeg man får mye for pengene. Dessuten, skal du ha Windows XP i stedet for Linux, må du — etter hva jeg har blitt fortalt — ut med 600,- kroner mer. Det vil si at du må betale nesten 24 % — altså en fjerdedel — mer for å få Windows. Dessuten er Windows XP en utgått Windows-versjon og Vista kan du bare se langt etter på en slik maskin.
Å sammenligne en slik maskin med min andre maskin, vil naturlig nok være fullstendig feil. Derfor presenterer jeg her mine subjektive meninger om maskinen, både med tanke på ytelse, design, brukervennlighet, tilpasningsdyktighet, portabilitet, tekniske spesifikasjoner og tilkoblinger, med mer.
Med Acer Aspire One følger det mange programmer, blant annet:
Det kan ved første øyekast virke vanskelig å installere eller avinstallere programvare, men Lasse G. Dahl har skrevet noen fine artikler som hjelper deg.
Maskinen kjører Linux og benytter SSD som primærlagring. Begge deler borger for god ytelse.
Oppstart tar 18 sekunder, mens å skru av tar 14 sekunder. Ikke dårlig, spesielt ikke hvis man sammenligner med Microsofts mål om å få neste Windows-versjon til å starte på 15 sekunder. Det kan man jo reflektere litt over.
Oppstart av programmer går naturlig nok like raskt. Firefox starter på ca. 3 sekunder, mens OpenOffice starter på ca. 7. Alle andre programmer ligger omtrent mellom disse to.
Selv har jeg en syk designfetisj. Jeg tar meg i å synes at Acer Aspire One er litt klumpete og feil utformet, til tross for at den ellers er liten og veier lite. Pianolakk og tilgjengelig i fem forskjellige farger hjelper selvfølgelig litt, men rammen på skjermen er for stor og sprekken mellom skjerm og maskin er så stor at den ikke duger som blyantholder. Selv er jeg 193 cm høy og har ditto store hender, hvilket kan være en medvirkende årsak til at jeg synes den er litt i minste laget for meg.
Som Mac-bruker er jeg bortskjemt med pent design. Det kan godt være at jeg har en smak som passer som hånd i hanske med Apples design, men personlig synes jeg Apple setter standarden for hva rent og stilig er, så følger alle andre langt etter. Uansett er det en særdeles vanskelig oppgave å lage små komponenter billig, eller omvendt. Selv om Acer Aspire One er mindre i bredde og dybde, er den allikevel vesentlig tykkere enn min MacBook Pro på 17″.
Tastaturet opplever jeg som bra, størrelsen tatt i betraktning. Tastene ligger der jeg forventer at de skal ligge, og jeg treffer dem uten større problemer. Det er en svært god egenskap ved en så liten maskin, og jeg kan ikke si at verken konkurrentene Asus Eee eller MSI Wind lykkes like godt med tastaturet. Der man på maskiner med Windows finner en Windows-tast, er Acer Aspire One utstyrt med en «Hjem»-tast. Den tar deg til hovedmenyen.
Skjermen er svært lyssterk og skarp, og kan justeres manuelt i henhold til omgivelsene. Fargegjengivelsen er god, men fargedybden kunne godt vært bedre. Oppløsningen er 1024 x 768 og minner alle webutviklere på at denne oppløsningen fortsatt vil være blant de mest brukte i lang tid fremover.
Brukervennligheten er et kapittel for seg. Der man tradisjonelt sett er vant til et skrivebord og tilhørende metaforer, er Acer Aspire One utstyrt med fire kategorier der man vanligvis finner skrivebordet. Kategoriene er:
I tillegg er det egne valg for oppsett, hjelp og diverse annet nederst på skrivebordet. Øverst finner man også en søkeboks, hvor man kan søke enten på nettet eller lokalt på maskinen.
Det eneste jeg direkte irriterer meg over, er at vinduene har eksakt samme design og utforming som vinduene i Windows XP. De kunne spart seg for denne imitasjonen, både fordi den er mindre pen, i tillegg til at man bør markere at dette faktisk er noe annet.
Mitt inntrykk er at grensesnittet ikke er laget for å endres mye på. Riktignok er det mulig, men det er langt i fra rett fram. Dette har selvfølgelig sine fordeler og ulemper. For en nerd er det irriterende, men for den jevne bruker har man stort sett de applikasjonene man trenger.
Det er mulig å installere mer minne i Acer Aspire One. Jeg har ikke gjort dette selv, men har blitt fortalt at man må ut med hovedkortet for å putte inn mer minne, noe som ikke kan sees på som et pluss. I tillegg har jeg hørt rykter om at dette også ødelegger garantien, hvilket skulle være fullstendig krise dersom ryktene medfører riktighet.
Acer Aspire One veier 950 gram og har fysisk størrelse på 24,9 cm (B) x 17,0 cm (D) x 2,9 cm (H). Uten sammenligning for øvrig er en MacBook Pro 17″ 39,2 cm (B) x 26,5 cm (D) x 2,59 cm (H) og veier 3,08 kilo. De fleste maskiner på 17″ veier normalt imidlertid over 4 kilo og har enda større fysiske dimensjoner, hvilket vil si at Acer Aspire One veier omtrent en fjerdedel og er drøyt halvparten så stor.
At portabiliteten er god, er det derfor liten tvil om. Det eneste jeg har å utsette på Acer Aspire One, med tanke på portabilitet, er som nevnt tykkelsen. Den er 3,1 mm tykkere enn en MacBook Pro 17″ og fremstår som en liten men lett kubbe.
De tekniske spesifikasjonene har jeg nevnt tidligere. Med tanke på programvaren som er installert, holder det i massevis. Applikasjonene starter raskt og jeg opplever ingen treghet når jeg kjører flere applikasjoner samtidig.
Imidlertid er ikke dette en maskin jeg ville benyttet til de helt store prosesseringsoppgavene, men det er heller ikke hensikten, dersom noen ville være fristet til å tro det. Dette er ikke en maskin man spiller tunge spill på, behandler bilder eller redigerer video. Det er den ikke laget for.
Webkameraet fungerer fint. Bra ytelse og ditto bilde, hvor man både kan ta opp video og ta bilder. Bildene blir PNG, mens video blir OGG. Her er et eksempel:
Acer Aspire One er godt utstyrt med tilkoblinger. Den har trådløst nett, kablet nett, skjermtilkobling, tre USB-porter, to minnekortplasser, samt en lydutgang og mikrofoninngang. Det må sies å være veldig bra. Selv om jeg ikke bruker det ofte selv, skulle jeg gjerne sett Bluetooth på maskinen.
På Friprogsenterets Flickr-konto har vi akkurat publisert noen bilder av Acer Aspire One, så får du bære over med at modellen er en viss kjenning. Stor takk til Marius for å ha stilt studio og tid til disposisjon til fotografering av maskinen.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag