Martin Koksrud Bekkelund

For et par uker siden kunne vi i Computerworld lese om hvordan filtrøbbel angivelig torpederer OpenOffice. Artikkelen er interessant, fordi den reflekterer problemet på to måter.

Problemet som omtales er at dokumenter produsert av Microsoft Office ikke lar seg åpne korrekt i OpenOffice.

La oss si at jeg sitter med Microsoft Office, mens du sitter med OpenOffice. Jeg sender deg et dokument, men du får ikke åpnet det i OpenOffice. Det mest nærliggende er å gi OpenOffice skylden. Møkkaprogram som ikke klarer å åpne dokumenter, tenker du kanskje.

La oss derfor ta et annet eksempel. Jeg sitter med OpenOffice, mens du sitter med Microsoft Office. Jeg sender deg et dokument, men du får ikke åpnet det i Microsoft Office. Det mest nærliggende er å gi Microsoft Office skylden. Møkkaprogram som ikke klarer å åpne dokumenter, tenker du kanskje.

Forskjellen på de to eksemplene er marginal, men særdeles essensiell.

Microsoft Office produserer dokumenter i et såkalt lukket format. Det vil si at det kun er Microsoft som sitter på oppskriften for hvordan disse dokumentene skal lagres og leses. Utviklerne av OpenOffice har derfor måttet ty til en teknikk kalt reverse engineering. Enkelt forklart baserer dette seg på at man må gjette seg fram til dokumentets oppskrift, hvilket naturlig nok er en tilnærmet umulig oppgave. Spesielt når man tar den berømte e-posten fra Bill Gates i betraktning, hvor det kommer klart frem at Microsoft bevisst arbeider for at dokumenter produsert av Microsoft Office ikke skal kunne åpnes av andre programmer. Det er derfor helt naturlig at OpenOffice ikke kan klandres for ikke å kunne åpne Microsoft Office-dokumenter.

OpenOffice, derimot, er basert på en oppskrift som er fritt tilgjengelig for alle som ønsker å bruke den. Hvis Microsoft ønsker å kunne åpne dokumenter fra OpenOffice i Microsoft Office, trenger de kun å implementere oppskriften i Microsoft Office. Særdeles enkelt, billig og problemfritt. Hvis Microsoft Office derfor ikke kan lese dokumenter produsert av OpenOffice, er det derfor Microsoft som må klandres for at dette ikke lar seg gjøre.

Dette er altså status pt. Man kan klandre hvem man vil og være enige eller uenige om hvem som skal klandres, men det er et uomtvistelig faktum at problemet er reelt og at det vil være det i svært lang tid. At Microsoft har skylden hjelper ikke. Problemet kan ikke en gang løses, hvorpå Microsoft får det som de vil; at man kjøper Microsoft Office for å unngå problemet.

For mange vil dette være en fungerende og god løsning. Er det derimot den beste løsningen? Og hva med de samfunnsøkonomiske aspektene ved at offentlig sektor skal kjøpe lisenser til Microsoft Office for samtlige ansatte? Denne høsten kommer Friprogsenteret med en evaluering av et prosjekt vi har kjørt sammen med en gjennomsnittlig norsk kommune. Kommunen har byttet ut Microsoft Exchange med Zimbra og Microsoft Office med OpenOffice.

Vi kjenner prisene på både Microsoft Exchange, Microsoft Office og tilhørende klientlisenser. Videre kjenner vi også prisene på Zimbra og OpenOffice. I tillegg kjenner vi også kostnadene for implementering, drift, brukerstøtte, konvertering og opplæring. Sammenligningsgrunnlaget for de to løsningene er derfor særdeles riktig og godt dokumentert. Det offentlige kan spare betydelige summer, i tillegg til å få eierskap over egne investeringer, hvilket vi kommer tilbake til senere denne høsten.

Det er en stor oppgave å bytte ut lukkede løsninger med åpne, men det er den eneste måten vi kan oppnå reell leverandøruavhengighet på, i tillegg til å eliminere problemer som vi kunne lese om i Computerworld.

Når én leverandør leverer all programvare på en slik lukket måte, er det også leverandøren som bestemmer hvordan programvaren skal fungere og hva den skal koste. Det blir dyrere for kundene og utfrysing av de som ikke ønsker å være kunder.

Frustrasjoner Programvare Standarder