Martin Koksrud Bekkelund

Alle snakker om den såkalte finanskrisen for tiden. Hvem er det egentlig krise for? Krisen, slik jeg opplever den, ligger i uforutsigbarhet i forhold til lånerente og eventuelle tap i verdipapirer. Kan dette klassifiseres som en krise?

Lånerente

En av de tingene som aldri slutter å forbause meg, er hvor lett enkelte har for å glemme snøen som falt ifjor. Eller kanskje jeg heller bør si renten? Da jeg kjøpte min første leilighet for ni år siden, var renten høyere enn hva den er i dag. Generasjonen før meg vil nok også trekke fram en boligrente mellom 15 og 20 prosent, da de betalte sine lån.

I dag, derimot, synes enden å være nær straks renten stiger et par prosentpoeng. Jeg skal på ingen måte forsøke å bagatellisere eller latterliggjøre at dette er et reelt problem for dem det rammer, men når man skal stifte gjeld er det både for lånetaker og -giver lov å tre inn i denne rollen med et historisk blikk på hva som har skjedd, samt hva som kan komme til å skje.

Selv har jeg et stort boliglån, og jeg skal ikke legge skjul på at renteendringene merkes på lommeboken. Imidlertid var renten høyere da lånet ble etablert enn hva den er i dag, så endringene er på ingen måte problematiske. Det bør de heller ikke være, i så fall hadde både jeg og banken tatt oss vann over hodet.

Verdipapirer

De som opplever finanskrisen best, er sannsynligvis de som sitter på verdipapirer eller andre investeringer som faller i verdi. Heller ikke her skal jeg forsøke å bagatellisere eller latterliggjøre de problemer som skapes av at disse investeringene faller i verdi, men også her er det lov å forstå hva man begir seg ut i. Har man ikke råd til tap ved å investere i et risikabelt investeringsprodukt, skal man la det være.

Krisen, slik jeg ser den, rammer derfor ikke den gjennomsnittlige forbruker. Spørsmålet er om den rammer de som har det trangt fra før, eller de som har foretatt store investeringer som nå går med tap, men jeg vil påstå at også her har finanskrisen marginal påvirkning. Svingninger vil alltid forekomme, og foreløpig er det ingen svingninger så store i lånemarkedet at de kan kategoriseres som overdramatiske.

Jeg har også en del verdipapirer. Siden mai har verdien på disse sunket som en stein, med 35 %. Trist og leit, javisst, men heller ikke problematisk. Jeg hadde ikke puttet alle sparepengene mine i verdipapirer, dersom det var en potensiell risiko for at de kunne forsvinne eller reduseres uten at jeg kunne tåle det økonomisk.

Til slutt må jeg få påpeke at dette kun er en generell betraktning av hele situasjonen og slik den hauses i media. Jeg er på ingen måte å anse som en ekspert, verken hva gjelder finans eller finanspolitikk.

Frustrasjoner