Martin Koksrud Bekkelund

For en tid tilbake skrev jeg artikkelen Hvordan miste kunder. Jeg burde forstått at det ville bli flere artikler i denne serien, og skrevet del en. Uansett, her er en litt spesiell opplevelse.

Denne helgen skulle jeg klippe håret og kjøpe bukse, normalt to helt ukompliserte og enkle oppgaver. Imidlertid tok hårklippen litt lenger tid enn normalt, og jeg kom inn døra i klesbutikken kun fem minutter før stengetid. Heldigvis er jeg hannkjønn, hvilket tilsier at fem minutter er mer enn tilstrekkelig for å kjøpe en bukse. Spesielt når den i tillegg var holdt av i mitt navn.

Som de aller fleste mennesker som handler klær, er prøving av bukser også for meg obligatorisk før man kjøper. Jenta på rundt 20 år ga meg buksa, hvorpå jeg sa takk og sa at jeg skulle ta meg en kjapp tur i prøverommet. Overraskelse nummer én kommer da hun kjapt repliserer at jeg ikke kan prøve den, de skal nemlig stenge butikken. «Ja, jøss, jeg forstår det, men det tar kun halvannet minutt», svarte jeg. Overraskelse nummer to kommer da jenta svarer at de har stengt prøverommet. Jeg snur meg i retning prøverommet og ser to stativer med klær dyttet foran inngangen til prøverommene. Fiffig, veldig fiffig. Og veldig modent. Klokken er da nøyaktig 17:57, tre minutter før butikken stenger.

Lett paff, men allikevel ikke ute av fatning, gir jeg jenta klar melding om at det da kan være det samme. Jeg ber samtidig om jentas navn, navnet på butikksjefen og telefonnummeret til butikken. Hvorfor jeg ber om disse tre tingene vet jeg ikke, for det betyr at jeg må bruke tid på å forklare noe som er banalt enkelt for de aller fleste oppegående mennesker. Det blir nok til at jeg lar være, og heller velger en annen butikk i framtiden.

Det er ingen moral i denne historien, kun en frustrasjon som renner ut i et poeng om at man som butikkansatt ikke slutter på jobb klokken 18:00 dersom butikken stenger da. Når klokken blir 18:00 senker man gitteret foran inngangen halvveis ned, slik at man både signaliserer at man skal stenge og kan slippe ut kunder som allerede er i butikken. Kunder som er i butikken skal få gjøre seg ferdige, også heseblesende 31-åringer som kommer fem minutter før stengetid, for også de betaler lønnen til de ansatte. Kronekursen blir ikke lavere etter hvert som man nærmer seg stengetid. Når siste kunde er ute av butikken, senker man gitteret helt ned, avstemmer bankterminalen, gjør opp kassen, rydder og låser butikken. Slik driver man butikk.

Om denne prosessen tar en halvtime eller time, er uinteressant. For en kunde er det få ting som gjør at man føler seg mer uønsket enn butikkansatte som ikke kan vente med å få hevet deg ut før stengetid.

Frustrasjoner