I dag er det ikke bare den enkelte datamaskin som er koblet til internett i hjemmet. Etter hvert som teknologien utvikler seg, mer data setter større krav til lagringsplass og ønsker om enklere tilgang til data fra andre enheter, blir det også naturlig å utarbeide en teknisk infrastruktur i hjemmet. I denne artikkelen viser jeg hvordan jeg har koblet sammen hele hjemmet.
Da jeg startet på denne oppgaven, så det ut som en stor og komplisert oppgave. Imidlertid skulle det vise seg ganske enkelt å gjennomføre. Trikset er å bryte det ned i så små oppgaver at du kan ha fokus på hver enkelt oppgave isolert sett, og konsentrere deg om én oppgave om gangen.
Noe av det vanskeligste kan være å se for seg hvor man skal, hva man ønsker å oppnå. Da jeg startet hadde jeg kun noen vage ideer, så utvidet jeg etter hvert som den enkelte oppgave ble løst og jeg så for meg nye behov og ønsker.
Jeg tar her for meg rekkefølgen på hvordan jeg gikk fram for å etablere den tekniske infrastrukturen her hjemme.
Dersom du har en bod eller et rom som ikke er i daglig bruk, bør du etablere dette som et teknisk rom hvor du plasserer utstyr. Teknisk utstyr ser sjelden bra ut, har mange ledninger, avgir en del varme og støyer som regel en del. Det er derfor smart å plassere dem på et eget rom hvor de ikke står i veien og ikke er sjenerende.
Det tekniske rommet må være kjølig, på grunn av varmeutvikling fra utstyret. Det bør også være rimelig støvfritt. I tillegg er det et stort pluss om det i tillegg har tilgang til kabelkanaler i veggene, så slipper du å trekke stygge kabler langs listene i hele huset.
Uansett hva du ser for deg, er du helt avhengig av et nettverk. Dette er ryggraden i ditt digitale hjem, som knytter alle enhetene sammen. Selv har jeg både en kombinasjon av trådløst og kablet nettverk. De bærbare klientene og telefonene benytter trådløst nettverk, mens de faste enhetene benytter kablet. Start med å etablere et nettverk.
Når du etablerer et nettverk bør du ha i tankene hvilken enhet som skal dele ut IP-adresser og håndtere DNS, om det skal være ruteren du har fått av internettilbyderen, en egen dedikert ruter eller en server.
Skal du ha kablet nettverk, bør du tilrettelegge for Gigabit Ethernet, hvilket jeg kommer tilbake til under neste avsnitt.
Når du er ferdig med nettverket, er mitt tips å starte med et sted hvor du skal lagre alle dine data. Dette er ditt personlige Fort Knox, hvor du lagrer alle dine digitale skatter som for eksempel film, bilder, musikk og dokumenter.
I aller enkleste form kjøper du en ekstern harddisk som du kan koble til nettverket, en såkalt NAS. Denne bør være utstyrt med RAID som speiler diskene, det vil si at data lagres på flere disker for økt sikkerhet. RAID 1, 5 eller 6 vil være naturlige valg. Selv benytter jeg RAID 5 på serveren.
En langt mer komplisert løsning vil være å bygge din egen server, slik jeg har gjort. Fordelen er økt fleksibilitet og flere bruksområder. Å bygge en egen server er ikke anbefalt for deg som har teknologivegring. Både det å sette sammen selve komponentene og installere og sette opp et operativsystem er en kompleks oppgave for ukyndige. Kaffe, tålmodighet, Google og gode venner er sikre stikkord.
Uansett hvilken enhet du velger til å lagre dine data, bør den være utstyrt med Gigabit Ethernet, det vil si den raskeste typen nettverk som for tiden er å oppdrive til normal bruk. 1 gigabit tilsvarer 1000 megabit. Til sammenlikning har en normal internettilkobling i dag omtrent 3 megabit. Grunnen til at du bør ha Gigabit Ethernet, er at det gjør det langt enklere å flytte store mengder data mellom de forskjellige enhetene.
Når nettverket et etablert og lagringsenheten på plass, er det bare å koble forskjellige klienter til nettverket og gi dem tilgang til lagringsenheten og eventuelt også hverandre.
Her hjemme har jeg satt opp en infrastruktur som benytter følgende komponenter:
For enkelhets skyld har jeg illustrert infrastrukturen i nedenforstående illustrasjon. Du kan trykke på illustrasjonen for en større utgave.
Klientene kan også koble seg til det kablede nettverket, der det finnes tilkoblingspunkter. Jeg gjør kun dette når jeg skal arbeide med virkelig store mengder data.
På sikt skal jeg bytte ut det trådløse tilgangspunktet med en trådløs ruter. Denne skal være av typen 802.11n og stå for DHCP.
Illustrasjonen over viser hvordan det hele henger sammen hjemme hos meg. Jeg har bygget det opp slik, fordi jeg mener det gir den beste kombinasjonen av ytelse og tilgjengelighet. Kablet Gigabit Ethernet gir ytelse og stabilitet, mens det trådløse nettet gir fleksibilitet og tilgjengelighet.
Illustrasjonen kan være mindre optimal for deg, dersom du har andre behov, men den gir uansett en grei indikasjon på hvordan du går frem for å planlegge din tekniske infrastruktur hjemme.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag