Kjøp av musikk på nettet begynner å bli riktig trivielt. Ikke er det vanskelig og ikke er det dyrt. Apple har for eksempel iTunes Music Store, mens vi her i Norge for eksempel har FONO sin musikkbutikk. Begge tilbyr store mengder DRM-fri musikk. Allikevel lar jeg meg ikke friste, og forklarer i denne artikkelen hvorfor.
Problemet er delt i to, hvor begge deler bunner ut i produsentens valg av format.
MP3 er et patentbeskyttet format. Implementering av MP3 i forskjellig programvare er derfor ikke helt ukomplisert, dersom man ikke ønsker å gå i noen juridiske feller. Dette er blant annet årsaken til at Ubuntu ikke støtter MP3 som standard i sitt operativsystem.
Du som bruker opplever det kanskje som uproblematisk, men for å være sikret full og uhindret tilgang til musikken din i fremtiden, må du også være sikker på at musikken du kjøper ikke har potensielle fremtidige skjær i sjøen. At eierne av MP3-formatet i dag ikke har vanskeliggjort tilgang, betyr ikke at det vil være slik i all fremtid.
MP3 er et særdeles utbredt format, som etter all sannsynlighet vil være her i lang tid. Men hva gjør du hvis det i morgen kommer et nytt og bedre format, fritt for patenter, med bedre komprimering og bedre kvalitet?
Svaret heter transkoding, og er enkelt forklart det du må gjøre for å konvertere musikken din fra MP3 til det nye formatet. Problemet er at komprimert musikk allerede er utsatt for forringelse. Ved å konvertere det til et annet format utsetter du det for ytterligere forringelse, og kvaliteten reduseres. Etter gjentatte runder med konvertering sitter du igjen med musikk som er tydelig redusert i kvaliteten. Selv om du ikke hører forskjell på MP3 og FLAC nå, vil du høre forskjell etter flere omganger med konvertering. FLAC beholder kvaliteten, MP3 forringes.
Det du skal se etter er et format som
Svaret du søker heter FLAC (Free Lossless Audio Codec), og er sannsynligvis det beste lydformatet på markedet per i dag. Fordelen med FLAC er at det er fritt for patenter, det er tapsfritt og ikke minst er spesifikasjonen fritt tilgjengelig, slik at hvem som helst kan implementere støtte for det, uten å bekymre seg for juridiske utfordringer.
Det betyr at du kan oppbevare all musikken din som FLAC, uten å bekymre deg for hva som måtte komme i fremtiden. Siden det er fritt for patenter er du sikret fri tilgang til musikken i all fremtid. Siden det er tapsfritt kan du også konvertere det til andre formater, dersom du skulle ønske det, for eksempel fremtidige tapsfrie formater med bedre komprimering.
Den største utfordringen med FLAC kontra for eksempel MP3, er at FLAC tar mer plass på harddisken din. En CD rippet til MP3 typisk tar 100 MB, mens en CD rippet til FLAC typisk tar 500 MB. Du trenger altså fem ganger mer diskplass med FLAC enn med MP3.
For meg, som anslagsvis har 200 CD-er, krever disse omtrent 100 GB på harddisken, mens den samme musikken anslagsvis vil ta omlag 20 GB som MP3.
Imidlertid mener jeg det ikke spiller noen rolle. I dag får du harddisker på 1 TB (1000 GB) til godt under tusenlappen. Dessuten er disker på 2 TB på markedet og prisene på harddisker faller hele tiden.
Jeg kjenner ingen nettbaserte butikker som tilbyr all sin musikk som FLAC. Kun unntaksvis har artister presentert plater som FLAC, for eksempel Nine Inch Nails og Saul Williams.
Det betyr at du må kjøpe tradisjonelle CD-er og rippe dem som FLAC, hvilket jeg kommer tilbake til i et senere avsnitt.
Ikke alle avspillere støtter FLAC rett ut av boksen, men alle avspillere jeg har kjennskap til kan ved hjelp av et innstikk (plug-in) støtte FLAC. Selv benytter jeg VLC for å spille av FLAC, hvilket fungerer meget godt.
Jeg har tidligere skrevet en veiledning for hvordan du kommer i gang med FLAC. Den tar utgangspunkt i at du kjøper en CD og selv ripper den til FLAC. Prosessen er nøyaktig den samme som med MP3, men du velger bare FLAC istedenfor MP3.
Da jeg skrev veiledningen benytter jeg Windows. I dag benytter jeg Mac. På denne plattformen kan du benytte gratisprogrammet Max, som er fri programvare, og som gjør en fantastisk jobb.
Etter ripping kan du også lese min veiledning om hvordan jeg organiserer musikken min.
For å være skikkelig web 2.0 måtte jeg selvfølgelig lufte følgende spørsmål på Twitter før denne posten ble publisert:
Svarene lot selvfølgelig ikke vente på seg. 32 av mine følgesvenner kom med mange gode svar. Trykk på bildet for å gå til deres Twitter-konto. Under den lange rekken med svar skal jeg også forsøke å trekke noen konklusjoner om hvorfor folk kjøper musikk på nettet, eller lar være.
Følgende ser ut til å være argumenter for å kjøpe musikk på nettet:
Følgende ser ut til å være argumenter for å ikke kjøpe musikk på nettet:
Det er altså mange argumenter for å kjøpe musikk på nettet, og jeg støtter hvert eneste en av dem. Allikevel veier de to første motargumentene for meg mer enn alle de andre til sammen.
Jeg vil oppfordre også deg til å kreve FLAC. Det er din forsikring om at du har full og fri tilgang til musikken din i fremtiden.
Til slutt et oppfølgingsspørsmål. Hvis du kjøper musikk på nettet, hvor kjøper du den, og hvorfor?
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag