Martin Koksrud Bekkelund

Sett deg inn i følgende scenario: Du er en arbeidsgiver i IT-bransjen og skal ansette folk. Til en stilling har du fått to søkere, så du tar (som alle bevisste arbeidsgivere) Google fatt for å oppdrive mer bakgrunnsinformasjon. Her er hva du finner:

• Person A har profil på diverse sosiale nettsteder, blant annet Facebook, hvor vedkommende er merket på bilder fra diverse fester. I tillegg har Person A egen weblogg hvor det publiseres mye forskjellig.
• Person B finner du absolutt ingen informasjon om.

Hvem ansetter du?

Selvsagt er det i tillegg en lang rekke andre kriterier som spiller inn, men i 2009 ville jeg helt klart ansatt Person A.

I dag er det nærmest en forventning om at du er på nett, bokstavelig talt. Ikke fordi det nødvendigvis betyr noe for jobben du skal utføre, men fordi det signaliserer engasjement, ønske om tilstedeværelse og personlig videreutvikling.

Å være fraværende på for eksempel Facebook, bare for å unngå diverse bilder tatt på fester du kanskje ikke ville invitert din mor på, er ikke noe poeng. Også dine potensielle arbeidsgivere tar seg en fest en gang i mellom, og gjør de ikke det, er det kanskje ikke et sted du vil jobbe uansett.

Selv er jeg på Facebook, LinkedIn, Twitter, Flickr og YouTube, for å nevne noe.

Er du der?

Generelt