Martin Koksrud Bekkelund

Før ferien fikk jeg min første Android-telefon, en Huawei U8230 som ennå ikke er lansert på markedet. Blir mitt første møte med Android en blivende suksess?

Sammenlikningsgrunnlaget

Dette er ikke en test hvor jeg sammenlikner Huawei U8230 med telefonen jeg benytter til daglig, men en test gjennomført så uavhengig som mulig for å gi et generelt inntrykk. Jeg kommer kanskje tilbake med en sammenlikning senere.

I esken

I laderen finner man følgende:

• Telefon
• USB- og ladekabel
• Batteri
• Lader
• Høretelefoner
• Quick Start Guide

Touch and Feel

Min umiddelbare reaksjon var at dette var mye plast. Andreinntrykket bedret seg imidlertid noe da batteriet kom på plass, men den hule plastikkfølelsen er der uansett.

Vekt og størrelse

Telefonen har en fin størrelse, god vekt og er pent utformet. De fysiske knappene er greie å trykke på. Dessverre er av/på-knappen plassert tvers ovenfor volumknappene, hvilket gjør det klønete å betjene bare en av dem om gangen.

Tekniske spesifikasjoner

Spesifikasjonene er på ingen måte banebrytende, men akkurat det man forventer av en telefon i disse tider.

Beskrivelse	Spesifikasjon
Vekt	135 gram inkl. batteri
Størrelse i mm (H x B x T)	116 x 62,5 x 13,6
Operativsystem	Android Éclair — Emotion skin
Kamera	3,2 megapiksler
Video	QVGA 24 FPS
Skjerm	3,5 tommer
Prosessor	Qualcomm MSM7200 på 528 MHz
Tilkoblinger	Bluetooth 2.1 (A2DP) Micro USB MicroSD inntil 16 GB
GPS	A-GPS og kompass
Minne	256 MB SRAM og 512 MB Flash
Nettverk	Wi-fi, HSDPA/HSUPA, Bluetooth

Brukergrensesnitt

Brukergrensesnittet er for meg en av de viktigste elementene ved det å bruke en telefon. Hvis brukergrensesnittet er dårlig utformet og er klønete i bruk, er det helt sikkert at jeg ikke kommer til å bruke telefonen. Heldigvis er brukergrensesnittet på Huawei U8230 greit nok utformet, men ikke mer.

Et brukergrensesnitt må være bygget opp uten for mange forskjellige elementer. På Huawei U8230 er det litt for mange knapper og symboler, som ideelt sett burde vært gjemt vekk andre steder.

Det mest frustrerende er faktisk noe så sentralt som tastaturet. Knappene er alt for små, tastaturet er tregt, det vil si lagger på fagspråket. I tillegg er de mest vanlige tegnene litt for mange tastetrykk unna, og til tross for at telefonen er norsk er særnorske tegn gjemt vekk og vanskelig å finne.

Et annet stort ankepunkt, i mine øyne, er alle innfallsportene til samme funksjon. Man har en «hjem-skjerm», en meny og flere skrivebord som alle på en eller annen måte gir tilgang til det samme programmet. Inkonsistens er mitt første inntrykk.

Samtidig får jeg også følelsen av at enkelte utviklere har Windows som sitt forbilde. Det er mange meldinger som popper opp i tide og utide og forteller meg helt uviktige ting jeg ikke gidder å vite. Som for eksempel at det trådløse nettverket har falt ut, men at telefonen nå kobler seg til igjen på nytt.

Stabilitet og ytelse

Stabiliteten er det vanskelig å få noe skikkelig inntrykk av etter kun noen ukers bruk, men det har fungert smertefritt så lenge jeg har hatt telefonen.

Ytelsen er dessverre ikke så imponerende. Tastaturet har det med å lagge, tidvis irriterende mye. I tillegg lagger også rulling i vinduer, for eksempel i menyene og nettleseren. En telefon laget i 2010 skal ikke lagge fra det øyeblikk man tar den ut av esken. Punktum. Ytelsen kunne altså vært bedre, men katastrofalt dårlig er den på ingen måte.

Batterilevetid

Telefonen ble fulladet da jeg fikk den. Etter én telefonsamtale på 1 minutt og 20 timer standby viser batteriindikatoren 72 %. Det er rett og slett elendig.

Telefonen kan enten lades via stikkontakten eller ved å koble den til datamaskinen via USB. Det første er definitivt å foretrekke, da lading via USB tar evigheter.

Musikktelefon

Via Android Market lastet jeg ned en Spotify-klient for å høre på musikk. Spotify er Spotify uansett hvilken klient man er på. Trodde jeg. På Huawei U8230 er det nemlig ikke mulig å benytte Spotify-klienten uten å installere et minnekort i telefonen, hvilket jeg selvfølgelig ikke har.

Videre er det heller ikke mulig for meg å benytte telefonen som Mass Storage-enhet på min Mac. Den dukker kun opp som en CD hvor det kun ligger drivere for Windows, ikke Mac eller Linux. I praksis sitter jeg med en telefon som er ubrukelig til å lytte til musikk så lenge jeg ikke har et minnekort å putte inn.

Multitasking

Alle Android-brukere jeg kjenner roper om seg hvor flott det er med multitasking. Hva de roper for forstår jeg ikke, for all multitaskingen krever hyppig bruk av programvare for å drepe prosesser straks telefonen går i kne, hvilket den raskt gjør. Det er selvfølgelig ikke telefonen sin feil, men en svakhet ved det å multitaske på enheter med begrenset maskinvarekapasitet.

Skjerm

Skjermen på 3,5 tommer er stor, fin og lyssterk. Oppløsningen er ikke all verden, men helt OK.

Wi-fi

Tilkoblingen til trådløse nettverk har det med å falle ut til tider. Den gjenopptar heldigvis seg selv etter en stund, men slike dropp er allikevel lite heldige.

I bruk

Jeg liker å tro at jeg er en tilpasningsdyktig fyr. Jeg kunne helt sikkert lært meg å leve med Android på en Huawei U8230, men forskjellen på min daglige telefon og Android er at sistnevnte blir for mye bells & whistles.

Utover dette fungerer Android på Huawei U8230 som man forventer med tanke på telefon og kontakter, e-post, nettleser, SMS, kalender, bilder og liknende.

Konklusjon

Spørsmålet er om jeg blir værende med Huawei U8230. Svaret er dessverre nei.

Amobil gir denne telefonen terningkast 5. Akkurat som Arnstein forstår heller ikke jeg hva som gjør at denne telefonen får mer enn 3.

Fordeler

• Billig
• Mye telefon for pengene
• Pen å se på

Ulemper

• Treg
• Mye plast

Telefonen har jeg fått av importøren, som ønsker at jeg skal teste og skrive om den. Mitt krav til alle som leverer meg produkter er at jeg står fritt til å skrive hva jeg synes om produktet.

Duppeditter Linux Programvare