Martin Koksrud Bekkelund

Jonas Gahr Støre engasjerer seg i debatten om innføring av Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk rett. Engasjementet avdekker unyanserte påstander og feilaktigheter som trenger korreksjon.

I en artikkel i VG 8. september, skriver Jonas Gahr Støre om DLD at

Jeg har minnet om at et nei vil bety at Norge blir det eneste av de 30 landene i EØS-området som stiller seg på utsiden av dette viktige kriminalitetsbekjempende tiltaket.

Realiteten er at DLD er et av de mest kontroversielle direktivene i EUs historie. I motsetning til Norge, som kun er EØS-medlem og ikke medlem av EU, kan ikke et EU-land reservere seg mot implementering av EU-direktiver. Mange land har riktignok innført DLD, mens det er flere land som ennå ikke har innført direktivet, til tross for at fristen for innføring var 15. mars 2009. De vegrer seg for konsekvensene, fordi direktivet er teknisk dårlig og bryter med normal rettsforståelse og personvern. Videre er det flere land som har konkludert med at DLD er i strid med de respektive lands grunnlov.

At DLD er kriminalitetsbekjempende er også en diskutabel påstand. En lekket utgave av EUs foreløpige evalueringsrapport er tolket slik at DLD ikke bidrar til økt oppklaring av kriminalitet. Evalueringsrapporten er under utarbeidelse og skulle i utgangspunktet vært klar 15. september, men er utsatt, angivelig på grunn av manglende tallmateriale.

Når Jonas Gahr Støre fremstiller den europeiske stemningen omkring DLD som harmonisk, er det i et forsøk på å fremstille Norge som en outsider hvis vi velger å ikke innføre DLD. Stemningen er imidlertid langt fra harmonisk. Norge er i godt selskap hvis vi velger å avstå fra implementering av DLD i norsk rett.

Jonas Gahr Støre forsøker videre å fremstille motstanderne mot DLD som outsidere, med følgende uttalelse:

På Stortinget er det kun ett parti som har lagt en åpen og søkende holdning til grunn når det gjelder datalagringsdirektivet, og det er Høyre.

Han har rett i at det kun er Høyre som ikke har signalisert et klart nei til DLD. Med unntak av Arbeiderpartiet og Høyre har samtlige partier, fra Rødt til FrP, flagget kraftig motstand mot DLD. Den norske motstanden mot DLD er stor og massiv, noe alle de omlag 130 høringsuttalelsene i forbindelse med den norske høringen viser. At Høyre, som normalt er et parti med sterk forståelse for teknologi og personvern, nå velger å holde døren på gløtt for DLD, tolkes som et politisk spill om forhandlinger mellom Arbeiderpartiet og Høyre, og ikke manglende forståelse. Det gjenspeiles også i Høyres interne høring om DLD, hvor motstanden er massiv.

Det kan også virke som at Jonas Gahr Støre tror at Norge risikerer å bli holdt utenfor det europeiske markedet, dersom vi velger å avstå fra DLD. To av Norges fremste jurister på EU/EØS har på oppdrag fra IKT-Norge utarbeidet en juridisk betenkning om DLD. De konkluderer med at Norge kan utsette denne saken.

Det eneste Jonas Gahr Støre oppnår med slike splitt og hersk-uttalelser, er å blottlegge manglende forståelse for teknologi og personvern. Norge er et land med massiv kompetanse på begge områder. Jeg anbefaler Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre til å lytte til kompetansen, fremfor å bedrive politisk spill med personvernet som innsats.

Frustrasjoner Politikk