Martin Koksrud Bekkelund

Jonas Gahr Støre skriver om Datalagringsdirektivet (DLD) på Twitter at:

Jeg har tro på at vi skal finne en god løsning

Hva er en god løsning? Finnes det en god og en dårlig måte å implementere DLD på?

DLD er såpass spesifikt i hva som skal lagres, men samtidig teknisk dårlig og utydelig på spørsmål som er viktige for personvernet, at svaret er at det ikke finnes noen god måte å implementere DLD på i norsk rett. Det finnes ingen akseptabel måte å implementere DLD på, fordi det ikke er akseptabelt å overvåke mennesker uten at det foreligger skjellig grunn til mistanke om kriminelle handlinger. Når DLD i tillegg lar seg omgå med letthet, også selv om man utvider metodene for overvåking, sitter man igjen med dårlige overvåkingsmetoder.

Når Jonas Gahr Støre skriver at «Jeg har tro på at vi skal finne en god løsning», fremstiller han det som at vi både kan imøtekomme EU-direktivet, samtidig som at man finner akseptable løsninger som både er teknologisk gode og personvernmessig akseptable. Det er imidlertid en kombinasjon som ikke er mulig. Enten implementerer man DLD, og svelger de uakseptable kamelene rundt det, eller så lar man det være.

Så når en politiker folder hendene, ser deg inn i øynene og sier «Jeg har tro på at vi skal finne en god løsning» for implementering av DLD, kan jeg forsikre deg om at vedkommende mangler tilstrekkelig kompetanse til å komme med en slik uttalelse. Fordi DLD er ikke en god løsning på problemet man ønsker å adressere.

Frustrasjoner Politikk