Martin Koksrud Bekkelund

Har du noen gang arbeidet med noe, men latt være å presentere eller lansere det fordi det mangler det bittelille som gjør det helt perfekt?

Du skriver en bok, men blir aldri helt ferdig med korrekturlesing. Du lager et dataprogram, men blir aldri helt ferdig med feilretting. Du lager et produkt, men blir aldri helt fornøyd med sluttresultatet.

Illusjonen om perfekt oppstår fordi man har en vag drøm om sluttresultatet, en kongstanke om den endelige løsningen. Illusjonen om perfekt får dessverre store konsekvenser, noe vi har mange eksempler på. Man har litt for ofte fokus på sluttresultatet, i stedet for å konsentrere seg om de små leveransene som kan gi store resultater.

Syke systemer

Ved sykehusene i Oslo kan man ikke utveksle pasientjournaler elektronisk, fordi de benytter forskjellige datasystemer på de forskjellige sykehusene. Ikke bare er det et prosjekt på gang, det er til og med etablert et eget senter for elektronisk pasientjournal. Hva senteret faktisk leverer vet jeg ingenting om — tilgi meg for det — men det er fristende å tro at man tenker for stort og fokuserer på for mye, i stedet for å starte med å levere små resultater som gir umiddelbare forbedringer for de ansatte i helsevesenet.

Big in Banking

Tilsvarende har man i bankene et prosjekt gående for å portere bankkonti, det vil si la en kunde ta med seg et bankkontonummer når hun bytter bank. Kostnadene skal av bankene selv være estimert til fire milliarder norske kroner. Også her fokuserer man på flere samtidige utfordringer, i stedet for å starte leveranser av små biter av funksjonalitet som både kunder og bankansatte får umiddelbar fordel av.

Optimale prosjektmetodikker eller trendy brannslukkingsmetoder?

Som et slags motsvar til problemstillingen, opererer man med såkalte smidige prosjektmetodikker, det vil si måter å gjennomføre prosjekter på som fokuserer på hyppige leveranser og ditto resultater. Smidige prosjektmetodikker en god løsning for å håndtere store prosjekter med høy kompleksitet, men er samtidig kun brannslukking av det opprinnelige problemet, nemlig tanken om at man skal løse alt gjennom ett prosjekt.

Alt er mulig for den som vil

Har man lyst på elektroniske pasientjournaler som lar seg utveksle mellom forskjellige sykehussystemer, så lager man en enkel standard for pasientjournaler og en åpen felleskomponent som kan implementeres i det enkelte sykehussystem. Har man lyst på portabilitet for utveksling av bankkonti mellom banker, så lager man en enkel standard for bankkonti og bankkundedata, og en tabell for portering inn og ut av banker. Jeg overforenkler, ingen tvil om det, men hvis man vil er det mulig å levere raske resultater. Ingen av delene må ikke være fullkomment fra første leveranse, det eneste som kreves er at man tenker kompatibilitet for fremtiden og fokuserer på kvalitet gjennom hver eneste leveranse.

Den som fokuserer på for mange detaljer samtidig, mister oversikten, både over funksjonalitet og kostnader. Vi ser det i eksempelet med sykehusene, vi ser det i eksempelet med bankene, og vi ser det i alt for mange andre prosjekter — også utenfor IT-bransjen.

For den som kun ser problemer, finnes det ingen løsninger, kun dommedagsprofetier og løfter om oppsvulmede og sprukne budsjetter.

Frustrasjoner