Martin Koksrud Bekkelund

Hvilke tanker bør vi gjøre oss om Wikileaks-lekkasjene og de påfølgende handlingene fra verdens myndigheter?

Varslerorganisasjonen Wikileaks har de siste ukene vært heftig debattert i media, grunnet publisering av lekkede dokumenter fra amerikansk offentlig sektor. Nylig ble driftleverandøren Amazon presset av USAs myndigheter til å ta ned nettstedet til Wikileaks. Er det akseptabelt å publisere ugradert informasjon som aldri var tiltenkt offentligheten? Er det akseptabelt med sensur og personforfølgelse?

Hva er kontroversielt ved Wikileaks?

Wikileaks ble først verdenskjent da de i april i år publiserte en video som viste USAs forsvarsstyrker i Irak ta livet av sivile. I juli publiserte Wikileaks litt over 76 900 dokumenter om USAs krigføring i Afghanistan, med tittelen Afghan War Diary. I oktober ble 400 000 dokumenter om krigføringen i Irak publisert under tittelen Iraq War Logs. Den virkelige kontroversen oppstod imidlertid først 29. november, da Wikileaks publiserte det som nå kalles Cablegate — korrespondanse fra det amerikanske diplomatiet.

Kontroversen i Wikileaks ligger i hvorvidt de lekkede dokumentene er sikkerhetsgraderte eller ei. Å publisere sikkerhetsgraderte dokumenter er uakseptabelt. Men å publisere ugraderte dokumenter er langt mer akseptabelt, hvis man ser vekk fra de moralske betenkelighetene man måtte ha med å lekke informasjon som aldri var tiltenkt offentligheten.

I all hovedsak består lekkasjene av ugraderte dokumenter. Dermed sitter man igjen med en enorm mengde dokumenter som per definisjon ikke utgjør en sikkerhetsrisiko hvis de kommer på avveie. Men det er et annet problem med dokumentene — innholdet i dem er pinlig for USA. Lekkasjene er for det meste dokumentasjon av diplomatiets hverdag, og selv om dokumentasjonen er ugradert kan den allikevel være avslørende og ikke minst svært pinlig når den brettes ut over forsidene på de største avisene verden over. El País, Le Monde, Der Spiegel, The Guardian og The New York Times er blant avisene Wikileaks har vært i kontakt med.

Reaksjonen

USAs myndigheter svarer først med å uttale at Cablegate-lekkasjen er et angrep på det internasjonale samfunnet. Deretter følger de opp med å presse internettleverandøren til Wikileaks til å ta ned nettstedet. Samtidig utsteder Sverige en internasjonal arrestordre på Wikileaks-redaktøren Julian Assange. Assange er anklaget for voldtekt, mens andre igjen kaller arrestordren en avledningsmanøver for å sverte Assange og Wikileaks. De siste dagene har også PayPal, som formidler betalinger til Wikileaks, blitt presset til å stenge Wikileaks-kontoen.

Hva skal man tro?

I lys av dette gjør man seg sine refleksjoner. Vårt vestlige samfunn fremholder på den ene siden fred, frihet, demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet. På den andre siden ser vi at når nettopp disse verdiene utnyttes til det fulle, også gjennom handlinger som kritiserer vårt vestlige samfunn, så tyr man selv til midler vårt vestlige samfunn ikke vil være seg bekjent — sensur og personforfølgelse. Ytringsfrihet er åpenbart fint, men ikke når den benyttes til å brette ut pinlige diplomatiske korrespondanser.

Å publisere sikkerhetsgraderte dokumenter skal som nevnt ikke skje. Men å ta ned et helt nettsted som for det aller meste består av ugraderte dokumenter fordi man synes innholdet er pinlig, er en handling som kun brukes av regimer vi i den vestlige del av verden verdimessig ikke vil assosieres med.

I 1945 publiserte George Orwell novellen Animal Farm. Novellen beskriver hvordan dyrene på gården undertrykkes av bonden. I regi av grisene gjør dyrene opprør og jager bonden på dør. I det påfølgende styresettet som utvikler seg på gården kan man se hvordan de undertrykte opprørerne selv ender opp med å bli undertrykkere, ved at grisene utvikler et diktatur ikke ulikt kjente kommunistregimer. Om ikke likheten er slående, ser man om ikke annet hvordan de som proklamerer frihet selv tyr til metoder undertrykkere er kjent for.

Uansett hva man måtte mene om Wikileaks er det viktig at kritikk skjer der hvor kritikk er berettiget. Greit nok at dokumentene som ligger på Wikileaks er pinlige for USAs myndigheter, men de trenger ikke å gjøre det enda pinligere ved å sensurere egne pinligheter.

Politikk