Martin Koksrud Bekkelund

Det er fredag ettermiddag, og for andre gang denne dagen slenger jeg meg ned i et flysete. Idet jeg finner meg til rette, hører jeg kapteinens stemme sprake over flyets høyttaleranlegg. Det er fredag ettermiddag, jeg skal hjem, og for andre gang denne dagen hører jeg kapteinen annonsere at flyet er en halvtime forsinket.

Etter annonseringen følger en lang og helt sikkert rasjonell forklaring på hvorfor vi er forsinket. Men forklaringen drukner i banneordene i monologen som utspiller seg mellom ørene mine.

Europas mest punktlige flyselskap my ass!

Selskapet som svir av eventyrlige summer på reklame som skryter av at de skal få meg hjem i tide, at de skal hjelpe meg å rekke de viktige tingene i livet, vingeklipper fredagskvelden min med en halvtime.

For å være ærlig hadde jeg gitt beint faen i den halvtimen, hadde det ikke vært for at SAS tuter oss ørene fulle med hvor punktlige de er. Nær sagt all reklame fra selskapet det siste året har dreid seg om deres punktlighet.

Statistisk sett har de rett. Det hele handler om forventningsstyring. Skryter man på seg punktlighet, må man levere punktlighet. Legger man lista høyt, må man innfri forventningene man skaper. Det skjedde verken på tur eller retur på fredag.

Frustrasjoner