Martin Koksrud Bekkelund

På 1980-tallet så de første CD-ene dagens lys. Gjennom et par tiår ble CD-en den foretrukne måten å selge musikk på.

Men på slutten av 1990-tallet skjedde det noe rart. Da dukket det opp flere nye nettsteder og nettbaserte tjenester, som lot folk laste ned musikk gratis. Det var selvfølgelig ulovlig, men like fullt gratis og ikke minst enkelt.

I mer enn 10 år har musikkbransjen arbeidet intenst for å klare å få bukt med fenomenet ulovlig nedlasting, uten å ta virkelig inn over seg hva dette fenomenet virkelig innebar.

For de som lastet ned musikk ulovlig var det ikke først og fremst prisen som var poenget (selv om det i begynnelsen åpenbart var en medvirkende faktor), men enkelheten og tilgjengeligheten. Søk opp et en låt, et album eller en artist, et par klikk og det hele var lastet ned.

Musikkbransjen har knapt nok akseptert at dette er et irreversibelt fenomen, men de har forstått at de må tilby alternative modeller som sikrer bedre tilgjengelighet og brukervennlighet, kombinert med en betalingsmodell. iTunes og Spotify er to eksempler på slike tjenester (selv om ingen av dem er i regi av musikkbransjen).

I dag, drøye 10 år etter at dette fenomenet oppstod i organiserte former, og 16 år siden jeg kom meg på nett første gang, lanserer nå norsk bokbransje bøker på magnetkort. Bøker kjøper du på små kredittkort og du må kjøpe en leser for å lese bøkene.

Hørt det før?

Faksimile: Kibano

Det er selvfølgelig besnærende å lansere et plastkort som en erstatning for en papirbok, med vekt og plass som argument, men konseptet henger ikke med i tiden. Nedlasting ble etablert på 1990-tallet. Det er lett å tenke på det som et hån mot en stadig mer teknologiorientert kundemasse, men dessverre er det aller mest trist for forfatterne.

Jeg trodde at historien musikkbransjen hadde vist oss at Walkman-en fra 1970-tallet og Discman-en fra 1980-tallet var et avsluttet kapittel. Kassetter er ut. CD-er er ut. Nedlasting eller streaming er in.

Konseptet til den norske bokbransjen er ikke engang nytt. I 2008 forsøkte musikkbransjen seg med et krampaktig alternativ kalt SlotMusic. Det ble en dundrende fiasko. Wikipedia kan opplyse at

As of mid-2011, SanDisk’s website lists a total of 14 albums available in the SlotMusic format.

Årsakene er åpenbare. Når folk først velger vekk det analoge, er de ikke interessert i å velge vekk en analog fysisk ting med en digital fysisk ting. I 2011 laster vi ned ting fra hele verden over nett i løpet av få sekunder. Vi fortsetter ikke å kjøpe fysiske produkter.

Konseptet er, slik jeg ser det, så utdatert at man i et konspiratorisk øyeblikk mistenker bokbransjen for å forsøke å gjøre magnetkort til en ny og trendy greie, kun fordi magnetkort er fritatt moms (slik også papirbøker er), mens e-bøker er underlagt moms.

I et annet konspiratorisk øyeblikk kan bokbransjen, eller mer spesifikt forlagene, mistenkes for å lansere konseptet for å holde liv i en bokhandlerne (som eies av forlagene) som på lang sikt er dømt til å dø en sakte død på lik linje med musikkforretninger og videoutleie.

Frustrasjoner