Martin Koksrud Bekkelund

Datamaskiner tar over stadig flere oppgaver. Også børshandel. Det går ikke alltid like bra. Men hvem skal ta ansvaret?

Over lengre tid har vi kunnet følge utviklingen med bruk av aksjeroboter i børshandelen, programvare som har tatt over jobben til meglerne. En aksjerobot kan handle lynraskt og foreta lange, komplekse beregninger en megler trenger lengre tid på. Det er en god og naturlig utvikling for både børser og meglerhus.

Det som imidlertid ikke er like bra, er hvordan store deler av finansbransjen ser ut til å glemme hva en aksjerobot egentlig er. En aksjerobot er ingenting annet enn programvare, skrevet av mennesker på omtrent samme måte som man lager annen programvare. Og som vi vet inneholder all programvare feil. Spørsmålet er hvem som skal bære ansvaret for feil i en aksjerobot.

Vi kjenner godt den to år gamle saken om Svend Egil Larsen og Peder Veiby, to investorer på Oslo Børs, som forstod at de handlet med en aksjerobot og ikke et menneske, og dermed klarte å forstå dens algoritme og derfor også hvordan den slavisk ville reagere. Larsen og Veiby ble anklaget for manipulasjon. Selv mener jeg en slik anklage vitner om manglende forståelse for hva en aksjerobot — et dataprogram – egentlig er og gjør. Samtidig kan man diskutere hvorvidt Larsen og Veiby kan kategoriseres for det vi i IT-bransjen kaller white hat, grey hat eller black hat, altså om intensjonen og moralen var god eller dårlig. De har åpenbart misbrukt en svakhet i aksjeroboten, men når et meglerhus overlater handel til en robot må man selv ta konsekvensene av at den ikke resonnerer som et menneske.

Denne sommeren var det på den igjen, da meglerhuset Knight Capital installerte ny programvare 1. august. I følge Dagens Næringsliv var det «et dataprogram [som] løp løpsk og gjennomførte et gigantisk antall aksjehandler på kort tid i det amerikanske aksjemarkedet». Resultatet var et tap på 440 millioner dollar, omtrent 2,63 milliarder norske kroner.

Når man overlater ansvaret til et dataprogram og ikke et menneske, må man selv ta ansvaret for at aksjeroboten kun gjør det den er programmert til å gjøre — enten det er riktig eller feil. Programvare løper ikke løpsk. Programvare tenker ikke selv. Programvare gjør nøyaktig det brukeren ber den om, og gjør den noe annet er det fordi den som har laget programvaren — programmereren — har bedt den om det, bevisst eller ubevisst. Riktignok finnes det en uendelig lang liste faktorer som kan påvirke programvaren, men enkelt forklart er det slik.

Den som frivillig innfører programvare for å overta et menneskes oppgaver, må selv ta konsekvensen av det.

Generelt