Martin Koksrud Bekkelund

Onsdag kom nyheten om at vi kan logge inn i offentlige nettjenester med BankID. Det er både bra og dårlig på én gang. Heldigvis mest bra.

Det dårlige

Nettsteder hvor du skal logge på med BankID kjører BankID i en Java applet.

For det første har det vært forbundet mange sikkerhetsproblemer med Java, og det blir ansett som en sikkerhetsrisiko å ha Java aktivert på datamaskinen. Sårbarheter i Java står angivelig for over halvparten av alle angrep.

For det andre er Java-støtten av varierende kvalitet på forskjellige plattformer. Apple valgte for litt siden å fjerne all Java-støtte fra Mac OS X. Dermed måtte brukerne selv installere Java fra Oracle, noe som for mange ikke har gitt et like godt resultat.

For det tredje er Java applets nærmest ubrukelig for brukere med særskilte behov, blant annet synshemmede. At staten går til anskaffelse av teknologi som tilsynelatende er i strid med Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fremstår som noe merkelig. Til deres forsvar skal det sies at det er dårlig med alternativer, samt at de neppe vil kutte støtte for MinID og andre alternativer.

For det fjerde fremstår BankID i seg selv som teknologisk skjørt, dårlig og lite brukervennlig. Jeg har selv produktansvar for løsninger som benytter BankID, og statistikken viser at friksjonen er størst i prosesser som involverer BankID. Det er også BankID som topper statistikken måned etter måned for henvendelser til vårt kundesenter.

Det som er bra

Til tross for at BankID på nåværende tidspunkt er dårlig fra et teknologisk perspektiv, er det allikevel positivt at staten ønsker å bruke BankID til innlogging til offentlige tjenester.

For det første har BankID høy utbredelse. «Alle» har det. Om ikke fordi de vil, så fordi de må, blant annet for å utføre banktjenester. Høy utbredelse kombinert med hyppig bruk betyr at brukerne sannsynligvis vil ha lettere for å forholde seg til BankID som de benytter på regelmessig basis, fremfor for eksempel MinID som de kanskje kun benytter to ganger i året.

For det andre er BankID «bare» teknologi. Og teknologi er 100 % menneskeskapt og kan endres i takt med endrede behov. Slik jeg vurderer det er BankID helt avhengig av å gå vekk fra Java applets og over til en plattformuavhengig, teknologinøytral og brukervennlig teknologi som også oppfyller kravene fra brukere med særskilte behov.

For det tredje skal implementeringen skje raskt. Innen utgangen av november (!) skal man kunne benytte BankID for å logge inn i offentlige tjenester. Nå venter vi i spenning.

For det fjerde har BankID høyere sikkerhetsnivå enn MinID, som blant annet benyttes av mye utskjelte Altinn. Det gjør at BankID også kan benyttes til blant annet tjenester som gjelder helseopplysninger.

For det femte vil nå både privat næringsliv og offentlig sektor være på samme plattform. Det har tidligere vært uttrykt misnøye fordi man benytter forskjellige plattformer, og det er bra at man nå tar inn en markedsaktør i offentlig sektor fremfor å dytte for eksempel MinID på markedet.

Selv om BankID for mange fremstår som det Steve Jobs ville kalt «a bag of hurt», er det alt tatt i betraktning positivt at staten tar det i bruk.

Generelt