Martin Koksrud Bekkelund

I kampen mot piratkopiering blir bredbåndsavgift fremholdt som et fornuftig virkemiddel av interesseorganisasjoner. Det er flere årsaker til at bredbåndsavgift er ufornuftig.

Bredbåndsavgift som idé oppstod i kjølvannet av piratkopiering av åndsverk som film og musikk og bøker. Når kundene via nye tjenester fikk enklere tilgang på materialet enn det produsenten tilbød, og dermed sluttet å være betalende kunder, mente interesseorganisasjonene at man ved å legge en avgift oppå bredbåndsabonnementet skulle inndrive betaling på denne måten. Til gjengjeld skulle kundene lovlig få kopiere så mye man bare ville.

Det er flere problemer med en slik tilnærming.

For det første er ikke åndsverk begrenset til bare film og musikk og bøker. Hele internett er i praksis en eneste stor klump med åndsverk. Det mest vanlige vi forbinder med åndsverk er film og musikk og bøker, men også programvare, tekst, bilder og design er åndsverk. Nærmest alt du ser på skjermen er noens åndsverk. Hvor går grensen for hvor man skal omfordele inntektene fra en slik avgift?

På den ene siden kan man forestille seg at eksempelvis musikere skal få tildelt en del av inntektene. På den andre siden kan man forestille seg at jeg som skriver denne teksten skal få tildelt en del av inntektene fordi noen potensielt sett kan komme i skade for å kopiere teksten jeg skriver. Hvor trekker man en rettferdig linje mellom hvem som skal få og hvem som ikke skal få? Hvem skal bestemme hvor linjen skal trekkes? Hvis ikke man skal trekke en slik linje, skal da alle få?

For det andre vil en slik avgift medføre et betydelig apparat for fordeling av inntekter — et apparat som i seg selv vil være kostbart å etablere og vedlikeholde. Dette apparatet vil i sin tur være utsatt for lobbyisme av interessegrupper som konkurrerer om å få mest inntekter.

For det tredje fratar man redelige kunder den eneste muligheten de har til å uttrykke hva de faktisk ønsker å betale for. Er det riktig at absolutt alle, også dem som aldri vil benytte seg av tilbudet, skal betale for det? Er det riktig at dine pensjonerte foreldre skal betale en slik avgift?

Når man pålegger bredbåndsavgiften som en skatt fratar man folk muligheten til å si «denne artisten ønsker jeg å støtte med mine penger» eller «denne artisten ønsker jeg ikke å støtte». Det er slik et marked fungerer, og pengene fungerer som en form for stemmesedler. Og når man regulerer markeder oppstår det uten unntak utilsiktede, negative konsekvenser. Markeder fungerer heller ikke alltid optimalt, men det er — på lik linje med demokratiet — det beste vi har.

For det fjerde fjerner man innholdsprodusentenes insentiver til å utarbeide nye forretningsmodeller i tråd med hva markedet og kundene faktisk ønsker. Hvis de allerede får betalt gjennom en bredbåndsavgift, og kundene ikke lenger betaler direkte, har man ikke lenger et sterkt insentiv for å levere brukervennlige løsninger. Som for forrige argument fjerner man kundenes mulighet til å si at «denne løsningen liker jeg» eller «denne liker jeg ikke». Konkurranse er en svært viktig faktor for å drive innovasjonen fremover.

Frustrasjoner Politikk