Martin Koksrud Bekkelund

Da jeg i morges leste overskriften «David (60) ble offer for en datafeil – nå dør han av kreft» i Aftenposten, trodde jeg vi var vitne til den ultimate, negative konsekvens av dårlig IT-håndverk. Jeg tok delvis feil.

Hvor ofte leser du overskrifter som «Strømkabel gravd over — gravemaskinen får skylden» eller «Mann drept av øksemorder — øksen tiltalt»? Poenget er enkelt: IT er enda et verktøy vi bruker for å løse utfordringer i hverdagen.

Ofte vises det til kompleksiteten i en IT-løsning hvis man trenger en forklaring — eller bortforklaring. Det er helt riktig at IT ofte er komplekst, men IT er aldri komplekst fordi IT i seg selv er komplekst — det er komplekst fordi vi velger at det skal være det. IT er 100 % menneskeskapt, og vi har full kontroll over det.

Problemet til Aftenposten, derimot, er at de retter baker for smed når de skylder på «datafeil» i den tragiske historien om en mann som snart skal dø. Leser man saken nærmere ser man hvordan denne «datafeilen» inngikk i en lang rekke av andre menneskelige systemfeil. Spesielt følgende avsnitt i artikkelen i Aftenposten understreker akkurat dette:

Etter å ha purret tilsammen fire ganger, og etter å ha blitt lovet at han skulle bli ringt opp igjen, uten å høre noe som helst, lot David saken ligge, forteller advokaten.

Det er vanlig å gi IT-løsninger skylden for problemer som oppstår. Det blir ansett som rimelig sosialt akseptert, og selv om problemene ofte får konsekvenser for leverandøren bak, er det allikevel IT som verktøy som får skylden. Det er ikke bare uheldig i de sakene som trekkes frem, det er uheldig for folks tillit til IT generelt.

Hvor man velger å plassere ansvaret er irrelevant. Men det er aldri IT som verktøy sitt ansvar — det er menneskene som lager det og bruker det som har det fulle og hele ansvaret.

Frustrasjoner