Martin Koksrud Bekkelund

Valget er over for denne gang. I etterkant er det interessant å trekke frem partienes forskjellige valgkampanjer og refleksjoner jeg gjorde over dem da de pågikk.

Uttrykket negativ valgkamp benyttes om en kampanje et parti kjører for å skape et negativt inntrykk eller gi negativ publisitet om et annet parti. En av erfaringene fra kommunevalgkampen 2011 er at det er lett å la seg lokke utpå av andres negative kampanjer, og således selv bli en del av den. Derfor var mange innstilt på at årets stortingsvalgkamp skulle ha fokus på egen politikk. Men ikke alle.

Det er mange negative effekter av negativ valgkamp.

For det første vil velgere som normalt ikke er mer enn gjennomsnittlig interessert i politikk oppfatte negativ valgkamp som støy og drittkasting mellom politikere. Det skaper forakt for politikken og politikerne.

For det andre er negative kampanjer fordummende. Oppegående mennesker klarer selv å orientere seg om et partis politikk, og gjøre seg opp egne meninger deretter. De trenger ikke en fordummende negativ kampanje til å gi dem et subjektivt skråblikk på et annet partis politikk. Voksne mennesker tenker selv, kanskje med unntak av dem som synes slike kampanjer er en god idé.

For det tredje trekker negative kampanjer fokuset vekk fra egen politikk. Hva er det ved et partis politikk som er så dårlig at de trenger å få velgerne til å fokusere på et annet partis politikk?

Eksempler fra stortingsvalgkampen 2013

Stort sett gikk det rimelig dannet for seg i stortingsvalgkampen 2013. Selvfølgelig finnes det eksempler på negativ valgkamp fra alle partier, men det er allikevel enkelte som markerte seg ved at deres negative kampanjer var en del av den overordnede strategien for deres valgkamp.

Jeg har spesielt lyst til å trekke frem Arbeiderpartiets kampanje. De siste ukene før valget hang følgende kampanje på den ene siden i T-banevognene i Oslo:

På den andre siden av de samme T-banevognene fant man følgende kampanje.

Forskjellen er åpenbar. Arbeiderpartiet benytter plassen til å snakke om det de mener er problemer med andres politikk. Venstre, derimot, benytter plassen til å snakke om egen politikk. Jeg skal for ordens skyld understreke at jeg selv er medlem av Venstre, men poenget er like gyldig av den grunn.

I sosiale medier sirkulerte det også en erklæring signert av Jens Stoltenberg i dagene før valget.

Temaet er det samme. Arbeiderpartiet benytter tid og krefter på å advare mot andres politikk, i stedet for å fokusere på hva de selv vil oppnå for kommende stortingsperiode.

Videre benyttet også Arbeiderpartiet mer enn én anledning til å bedrive hærverk på andres kampanjer, som for eksempel i Bærum:

Og til slutt må man jo spørre: er det negativ valgkamp å snakke om andres negative valgkamp? I hvert fall nok til at jeg ventet til valgkampen var over til jeg skrev dette.

Politikk