Martin Koksrud Bekkelund

Diskusjonen om NRK-lisensen har igjen blusset opp, etter at NRK ønsker å øke lisensen med 73,- kroner. Høyre varsler at de vil se en reduksjon av lisensen i sammenheng med alternative finansieringsmodeller.

Dagens lisensmodell er utgått på dato. Lisensen er knyttet til fjernsynsapparatet som dings og ikke hvorvidt en person eller en husstand faktisk benytter seg av tilbudet til NRK. Hvis du eier et fjernsyn må du betale lisens. Alternativet er å ta med fjernsynet til et servicekontor og få den gamle antenneinngangen som ingen lengre bruker plombert for ca. 500,- kroner og dermed unngå hele lisensen.

Ikke bare rammer lisensen dem som ikke ønsker å benytte seg av tilbudet til NRK, det er også lett å omgå lisensen uten å være spesielt kyndig.

Lisens på datamaskiner eller en avgift på toppen av bredbåndet har vært diskutert, men det er et blindspor. I det øyeblikk man vedtar en slik ordning vil flere kreve tilsvarende ordninger. Musikk, bok, film, avis, alle har de ytret slike ønsker. Åpner man for én, er det vanskelig å nekte andre. Og åpner man for alle åpner man et kråkereir av utilsiktede bieffekter og et regime som blir dyrt og komplisert å administrere. I tillegg fratar man bredbåndskundene muligheten til å selv bestemme hva de vil bruke penger på og ikke.

For meg som er interessert i å la pengene fungere som mitt verktøy for hva jeg liker og ikke, heller jeg mot at en abonnementsordning er veien å gå. Seerne er allerede vant med å betale for abonnementstjenester som for eksempel Spotify eller Netflix. Her er det åpenbart at det finnes betalingsvilje, men det forutsetter et godt produkt.

Generelt