Martin Koksrud Bekkelund

Onsdag 2. september falt det en dom i Oslo tingrett av spesielt stor prinsipiell betydning. Rettighetsalliansen har fått medhold i retten på alle punkter i et søksmål rettet mot flere av de største internettilbyderne i Norge, hvorpå internettilbyderne må nekte folk adgang til forskjellige steder på internett, blant annet The Pirate Bay.

Hvorfor er dette problematisk?

Jeg har ytret meg kritisk til dommen og fått spørsmål fra folk jeg kjenner om hvorfor jeg er kritisk til at man stenger et sted hvor det distribueres ulovlig materiale. Nyansene er små, og har man ikke god teknisk innsikt, kan det være vanskelig å se forskjellen på hva som har blitt gjort og hva som burde vært gjort.

I stedet for å gå direkte til stedet hvor lovbrudd begås, for eksempel direkte på The Pirate Bay, går man i denne saken i stedet på internettleverandørene, altså infrastrukturen. Forskjellen er liten men viktig. Det kan sammenliknes med å gå til Posten for å stenge av posttilgangen til en gitt adresse, i stedet for å gå til adressen hvor lovbrudd begås. Man stenger her all kommunikasjon, og ikke bare den ulovlige.

For The Pirate Bay og nettsteder som utelukkende distribuerer materiale ulovlig, kan virkemiddelet tilsynelatende virke legitimt nok. Det er det imidlertid ikke. Grunnen til at dette er problematisk er at det er en stor gråsone som man tidligere ikke har beveget seg inn i av prinsipielle årsaker. Lovbrudd skulle tas der lovbrudd ble begått, ikke ved å gå på dem som kontrollerer infrastrukturen.

I denne gråsonen befinner deg seg svært mye, som ikke nødvendigvis er ulovlig, men som er kontroversielt. Lekkasjer fra myndigheter som vi bør får vite om, som for eksempel Snowden-saken, eller WikiLeaks. Selv om det som kommer ut gjennom slike saker og steder ikke nødvendigvis er ulovlig, vil mange se seg tjent med å holde slikt skjult, for eksempel ved å stanse folks adgang på nøyaktig samme måte som i den aktuelle dommen fra Oslo tingrett.

I stater vi ikke liker å sammenlikne oss med, for eksempel Kina, skjer dette i utstrakt grad gjennom den såkalte The Great Firewall of China, som riktignok tar både teknologiske løsninger og omfang ekstremt mye lenger. Norge er en libreal rettsstat, så vi blir ikke Kina med det første, men den liberale rettsstaten har tatt sitt aller første skritt i slik retning. Vi er på vei ut på The Slippery Slope.

Hvorfor skjer dette nå?

I 2013 ble det gjennomført en endring i Åndsverkloven, etter initiativ av daværende kulturminister Hadia Tajik (Ap), og Tajik får nå skylden for prinsippet som nå er brutt og som åpner for en uforutsigbar fremtid hva gjelder sensur av internett i Norge.

Få praktiske konsekvenser

Det er det prinsipielle som er problemet i denne saken, ikke det tekniske. Piratene har alltid vært i forkant av lovgivningen, og vil fortsatt være det. Det er enkelt å omgå de begrensningene denne dommen innfører. For eksempel har Piratpartiet satt opp sin egen DNS-server som er åpen for alle og som krever særdeles lite teknisk kunnskap for å bruke.

Problemet og løsningen

Ulovlig nedlasting eksisterer fordi det ikke finnes gode lovlige alternativer innen visse kategorier. Der musikk har fått gode tjenester som Spotify, Tidal og iTunes, mangler fortsatt film, TV og avis tilsvarende tjenester som er så enkle å bruke at folk heller bruker dem enn de ulovlige alternativene.

Imidlertid er det lite lys å spore i enden av tunnelen. Til Dagens Næringsliv mandag 7. september uttaler lederen for Rettighetsalliansen, Willy Johansen, at «det fysiske formatet har en fremtid». Det vitner om det enorme teknologiske gapet mellom dem som produserer og kundene deres, og forståelse for hva kundene vil ha.

Inntil det går opp for Johansen og hans likesinnede at de selv er en del av problemet, vil artistene og kunstnerne være dem som taper mest. For ikke å snakke om den viktige prinsipielle grensen man nå har tråkket over. Det er en skam. Rettighetsalliansen har pengene. Piratene har teknologien. Selv om Rettighetsalliansen tror de har vunnet en viktig seier, er dommen ikke av betydning for å beskytte åndsverket deres. Der er teknologien overlegen.

Frustrasjoner Politikk