Martin Koksrud Bekkelund

I tider hvor oljeprisen er lav og mange mister jobben som en konsekvens av dette, brukes det mange fine ord som «omstilling» og «innovasjon» for å poengtere at vi trenger noe å leve av når oljen blir upopulær, slik jeg har skrevet om tidligere.

Det er bred enighet om at vi må ha et næringsliv som både må klare å klekke ut nye ideer og forretningsmodeller selv, og at rammebetingelsene næringslivet opererer under må legge til rette for dette.

Men det er et stort spenn mellom det å snakke om det til det å akseptere de endringene som skjer som en konsekvens. Det er åpenbart greit med endringer, så lenge de ikke rammer en selv. Tjenestene Uber og Airbnb er to tjenester som i visse kretser har blitt svært upopulære, til tross for at markedet selv synes de er svært populære. Og de er kun en forsmak på hva som vil komme.

Det som er nytt, er at tjenester som Uber og Airbnb benytter teknologi som ikke bryr seg om grenser. Enkelheten og attraktiviteten i disse tjenestene er tilgjengelig for alle. Selvsagt finnes det kritikkverdige forhold for hvordan disse tjenestene opererer, men det er underordnet her. Mitt poeng er at populære tjenester ikke kjenner grenser og etablerer seg her, enten vi vil det eller ei. Selvsagt skal vi sørge for at det skjer under ordnede forhold, men å tro at det skjer under de forhold vi selv kjenner fra før er urealistisk. Det blir som å forsøke å få vann til å renne oppover.

Hvordan i all verden skal vi klare å skape endring, når vi ikke en gang er i stand til å akseptere endringer skapt av andre?

Disrupt or die Frustrasjoner Politikk