Tofaktorautentisering er et sikkerhetskonsept med et komplisert navn og er litt komplisert å forklare. Men straks du forstår konseptet lurer du på hvorfor du ikke har tatt det i bruk tidligere. Her lærer du hva det er og hvordan du tar det i bruk.
Når du logger inn på et nettsted må du fortelle hvem du er. Dette gjør du med et brukernavn. I mitt tenkte tilfelle kan det være MartinKoksrudBekkelund
eller martin.koksrud.bekkelund@foo.bar
.
I tillegg til brukernavnet tilfører du noe du vet. Et passord. Et slikt passord kan for eksempel være v3saZEhJV9aiesHfrNavUnWucpvLjwhYq6gTj2CR3uDRHnYnUBwraxqUJvokKtxt
, men det kan like gjerne være DetteErEtSkikkeligLangtPassordSomIngenNoensinneVilGjette
.
Når du har tilført et passord, har du tilført det vi kaller en faktor.
Kombinasjonen av brukernavn og passord er den desidert mest utbredte måten å logge inn på, enten du skal logge inn på datamaskinen din eller på et nettsted.
Problemet er at både brukernavn og passord kan gjettes. Kanskje ikke av mennesker, men maskiner har stor prosesseringskraft og kan gjette ufattelig mange kombinasjoner på kort tid.
Problemet med brukernavn og passord er at det kun er et spørsmål om tid før noen kan gjette det.
I tillegg til å benytte brukernavn og passord kan du benytte noe du har. En mobiltelefon som du eier. En kodebrikke du har fått av banken. Et kredittkort. Kort sagt, noe som bare du besitter og som er fysisk.
På telefonen kan du motta en SMS med en engangskode, eller du kan installere en app som genererer engangskoder for deg. Kodebrikken du har fått av banken genererer tilsvarende engangskoder for deg.
Nå har du tilført både passord og en engangskode, altså to faktorer. Det er dette vi kaller tofaktorautentisering.
Kombinasjonen av noe du vet (passordet) og noe du har (engangskode fra telefonen) øker sikkerheten betraktelig sammenliknet med bare passord. En maskin kan gjette både brukernavnet og passordet ditt, men telefonen din får maskinen aldri tak i.
Det er også mulig å tilføre enda flere faktorer, for eksempel noe du er. Fingeravtrykket ditt benytter du kanskje allerede for å låse opp telefonen din.
Nå innser du sikkert at du allerede benytter tofaktorautentisering allerede. I nettbanken din, for eksempel.
Men det er ikke bare nettbanker som tilbyr tofaktorautentisering. Alle de store selskapene, f.eks. Apple, Google, Facebook, PayPal, Twitter, GitHub, Dropbox og mange, mange flere, tilbyr tofaktorautentisering i en eller annen form.
Å sette opp tofaktorautentisering på slike nettsteder er enklere enn du tror. Her følger en liten sjekkliste som du kan benytte.
Umiddelbart tenker du at det bare er plunder å skulle trekke frem telefonen hver gang du skal inn i et sted. Det trenger du heller ikke. Du kan be nettsteder du logger inn i ofte om å huske datamaskinen du logger inn fra. Dermed trenger du ikke å trekke frem telefonen hver gang du skal logge inn, kun de gangene du logger inn fra en datamaskin du aldri har logget inn fra tidligere.
En Yubikey er en liten dings du stapper i USB-porten på maskinen din og øker sikkerheten enda et hakk. Foreløpig anbefaler jeg det kun til dem jeg kjenner som er over gjennomsnittet nerdete.
Illustrasjon av Qeaql-studio
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler