Martin Koksrud Bekkelund

Valget er over og den rød-grønne siden i politikken klager sin nød. Både i avisene og her på Facebook ser jeg vegger med tekst som uttrykker indignasjon over den borgerlige regjeringen. Det klages over alt fra dumme velgere til behov for endringer i valgloven og ikke minst hvor ille det skal bli med fire nye år med de borgerlige, spesielt Frp.

Det som forbauser meg er at de rød-grønne etter flere mislykkede valg fortsatt ikke forstår det som for meg fremstår som det åpenbare: de snakker ikke om sin egen politikk. De snakker om alt de mener er feil med den borgerlige politikken og dens politikere og velgere, noe jeg også påpekte ved forrige valg.

Hvorfor reiser Sylvi Listhaug til Rinkeby i Sverige? Fordi hun vet at det følger en hale av journalister og deretter raser de politiske motstanderne, noe som i sin tur fører til økt oppmerksomhet og oppslutning omkring Listhaugs parti. Dette vet Frp og Listhaug og hun behersker spillet til fingerspissene. All oppmerksomhet om henne selv, ingen til motstanderne.

Eksempelet med Listhaug er ikke unikt. Selv om få politiske områder er så betent som innvandring, er det lett å finne tilsvarende eksempler, enten det gjelder oljeboring eller kommunesammenslåing. Det politiske spillet har gjennom de siste valgkampene alltid foregått på de borgerlig partienes hjemmebane. Ikke fordi de nødvendigvis har sakseierskap til det som diskuteres, men fordi de borgerlige fokuserer på politikken og ikke opposisjonen.

Folk er lei av politikere som krangler. Og hvis de først ser en politiker på skjermen, så er det lettere å like en som faktisk snakker om politikk enn en som snakker nedsettende om andres. En stemme til ditt er en stemme til datt, falske løpesedler og negative kampanjer. Det bidrar kun til å fordumme debatten og det er demokratiet ikke tjent med.

Politikk