Martin Koksrud Bekkelund

Til tross for at jeg arbeider med teknologi og liker å tukle med elektronikk, bor jeg ikke i et smarthus. Det tenker jeg, med tiden, å gjøre noe med. Og du som trofast leser kan følge med.

Det finnes i vårt hus absolutt ingenting digitalt over verken lys, varme, underholdning eller adgangskontroll. Det er det flere årsaker til.

For det første har ikke produktene vært brukervennlige nok. Med brukervennlig tenker jeg ikke på enkeltenheter som det å betjene en lyspære eller justere en varmeovn. Jeg tenker heller på det at lyspærene har én app, varmeovnene en annen, dørlåsen en tredje. Brukervennlighet er svært subjektivt. Ofte handler brukervennlighet om individuelle preferanser, slik som på en telefon eller en datamaskin, mens det i et smarthus bør være universelt for alle. Det hjelper ikke at jeg finner det brukervennlig med en app, hvis datteren min på to ikke klarer å skru på lyset i gangen, noe hun i dag fint klarer med bryteren. Det må være en helhet over det.

For det andre har det vært, og er fortsatt, en uoversiktlig jungel av standarder og protokoller og rammeverk for smarthus. Z-wave. ZigBee. HomeKit. Google Nest. X10. KNX. Insteon. Wi-Fi. Bluetooth LE. Kompatibilitet er nøkkelordet. Hvordan kan en vanlig forbruker vite om smartlåsen som styres over Z-wave er kompatibel med HomeKit? Svaret er at det bør man ikke trenge å vite, men virkeligheten er dessverre en annen.

For det tredje er sikkerhet et svært sentralt stikkord. Skal jeg først koble inngangsdøren min til internett, vil jeg være så sikker som det er mulig å bli på at det ikke bare er å kjøre forbi huset og bedrive «war driving».

For det fjerde vil jeg være sikker på at personvernet håndteres av en produsent som ikke har interesser i informasjon om meg. Ta for eksempel Google versus Apple. Google har sterke interesser i å vite mest mulig om deg, for å kunne nyttegjøre seg av kunnskapen i sitt annonsesalg. Apple, derimot, selger deg dingsene og spiller på at de ivaretar ditt personvern. Det er derfor jeg venter på HomePod, i stedet for å kjøpe en Google Home.

For det femte vil jeg være sikker på at et smarthus er helt stabilt. All empiri tilsier at forbrukerelektronikk fusker. Den henger, er ustabil og må startes på nytt rett som det er. «Slukker du lyset før vi legger oss, kjære? Jada, jeg skal bare reboote hub-en til lyspærene!» Tror ikke det. Heldigvis er enkelte av protokollene, som ZigBee og Z-wave, utviklet for industrien, hvilket bør tilsi at det fungerer stabilt, men det er ingen garanti for at utstyret som er tilkoblet er det samme.

Jeg har av ovennevnte årsaker ikke kastet meg på smarthuskjøret. Jeg kunne kjøpt både røykvarslere og kamera og snakkende høyttalere og hva vet jeg, men å starte med dingsene skaper i lengden større utfordringer enn å starte med behovene. Jeg har holdt meg unna, og slik markedet ser ut akkurat nå, tenker jeg det har vært klokt.

I del 2 av føljetongen skriver jeg om hva et smarthus bør løse hos oss. Senere vil jeg skrive om hvor jeg starter for å orientere meg om hva som finnes av produkter og hvordan de fungerer. Abonner gjerne på nyhetsbrevet, så er du sikker på å få med deg alle artiklene jeg skriver.

Duppeditter IoT Smarthus