Før du kjøper en eneste lyspære, dørlås, termostat eller stikkontakt, er det en del ting du må ha tenkt igjennom og noen prinsipielle spørsmål du bør ha tatt stilling til.
Dette er del 2 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1.
Det er en gigantisk skog av teknologier og produkter og tjenester i markedet for smarthus. Det er tidkrevende å få oversikt og det er liten grad av standardisering, noe jeg kommer tilbake til i en senere artikkel.
Men før man gir seg inn i denne skogen, er det viktig å vite hva man vil. Hva skal et smarthus løse for deg? Er det så enkelt som litt avansert lysstyring, eller vil du ha nytraktet kaffe hver morgen, mens radioen skrur seg på og gardinene glir til side?
Og enda før det igjen er det viktig å se hvordan hverdagen er i hjemmet.
Når man skal sette opp et smarthus, virker det for meg naturlig å ta utgangspunkt i hvordan vi lever livene våre, og hvordan vi gjør det i tilknytning til huset. Når er vi hjemme? Når er vi borte? Når sover vi? Hva når vi drar på hytta i helgen? Eller på ferie?
Etter å ha tenkt litt igjennom akkurat dette, har jeg endt opp med en liste over forskjellige tilstander huset må kunne befinne seg i. Illustrasjonene under er kun for å vise hvordan dagene kan deles inn. Hva som skjer når de forskjellige dagene kan selvfølgelig tilpasses.
Skal man omsette dette til en liste som kan la seg programmere til tilstander i et system, kan en liste se slik ut.
Noen av tilstandene samtidig, andre kun alene. Navnene er foreløpige og kun ment som forklaring.
Det viktige, slik jeg ser det, er at det ikke må bli for detaljert og for mye som skal automatiseres. En tilstand bør ikke omfatte mer enn varme og kanskje lys. Blir det for detaljert med gardiner og musikk og kaffetrakting og bevegelse og what not ender man opp med å miste følelsen av kontroll. Teknologien skal være usynlig og brukerne skal oppleve å ha kontroll, ikke at man skal måtte trenge å stå opp til et gitt tidspunkt fordi «det er da huset skrur seg på».
En smarthusløsning må altså kunne støtte flere samtidige tilstander og da dem som er beskrevet over.
Videre bør huset i liten grad være avhengig av konstant tilstedeværelse — eller fravær, for den saks skyld — av en telefon, for eksempel for geo-fencing.
Etter å ha sett igjennom lister på lister på lister med forskjellige typer utstyr og løsninger, slår det meg at det finnes mye utstyr som ikke er aktuelt i det norske markedet. Klimaanlegg, vifter, svømmebassengsensorer, luftfuktere og luftrensere er utstyr vi sjelden ser i norske husstander.
Jeg har endt opp med en liste over potensielle ting et smarthus kan hjelpe oss med. Jeg skriver kan, ikke skal.
Jeg har foreløpig ikke kartlagt alle enhetene som potensielt kan benyttes i hvert enkelt rom, slik som for eksempel to stykk lamper på loftstue eller tre stykk termostater for varmegulv i første etasje. Jeg tenker å forstå teknologien bedre først, slik at jeg ser om det i det hele tatt er noen behov for alt utstyret, så kommer jeg tilbake til hvordan jeg tenker å kartlegge huset senere.
Av det jeg har listet opp over, tenker jeg varme og lys er de mest nærliggende å starte med.
Svaret er åpenbart ja. Senker du temperaturen når du ikke er hjemme, eller når du sover, bruker du naturligvis mindre strøm. Samtidig har utstyret som skal til for å gjøre dette en kostnad som må tas med i regnestykket.
I juleferien testet vi manuell senking av varmegulv og panelovner da vi reiste vekk. Resultatet var, ikke overraskende, at strømforbruket ble mer enn halvvert. Samtidig var lyset av og vi brukte heller ikke andre apparater eller varmtvann.
Men strøm er ikke dyrt i Norge. Selv en periodevis halvvering av strømprisen gjør ikke en investering i smarte termostater eller panelovner lønnsom på kort sikt. Nå som AMS har kommet kan du jo gjøre som oss og teste selv og sette opp ditt eget regnestykke.
Dette punktet er kanskje det viktigste. Hvis ikke dette løses godt, jobber løsningen bare mot oss som bor i huset og vi ender opp med å bruke mer tid på å supportere hverandre, fikle med løsningen og i verste fall ikke bruke den.
God design er usynlig, sies det. Teknologien skal så langt det er mulig være usynlig og automatisert og hjelpe oss med enklere bruk av huset og spare oss for penger.
Det viktigste er den fysiske brukervennligheten når man er hjemme. Den primære interaksjonen skal fortsatt være via fysiske brytere og dette må være latterlig enkelt så både barn og gjester forstår hvordan det fungerer. Sekundært kommer betjening via apps og nett og stemmestyring. Det er fullstendig uaktuelt å dra opp en app for å gå på do, eller for å dimme lyset. Men alternativene utelukker selvfølgelig ikke hverandre. Begge deler skal være mulig.
Det er også helt uaktuelt å ha mange apps for forskjellige formål. En for lys og en for varme og en for hva vet jeg? Ideelt sett bør alt, for min del, samles i Apple Home, slik at det kan betjenes med Siri som både er innebygget i klokka og i den kommende HomePod.
Før du begir deg ut på smarthuskjøret bør du gjøre det tydelig for deg selv hvilket forhold du har til personvern. Er det viktig for deg at leverandørene av løsningene du gjør deg avhengig av vet minst mulig om deg og dine kjæres liv? Eller er det mindre viktig så lenge du får det smarthuset du ønsker deg?
Grunnen til at jeg tar opp akkurat dette er nemlig at det er forskjell på leverandørene, og dette gjenspeiles også i utstyret de leverer og hvilken informasjon som sendes fra utstyret og blir tilgjengelig for leverandørene. Noen lever av kunnskap om deg, mens andre hevder å selge deg personvern. Det er alltid kjipt å lese avtaler med liten skrift, men se hva du finner av personvernerklæringer og kontrakter på forhånd.
Med fare for å starte en helt egen diskusjon på siden av temaet, tør jeg påstå at Google og Amazon leverer utstyr som gir dem mer innsikt om deg. Deres forretningsmodeller er sentrert omkring kunnskap om deg, og slikt utstyr blir deres forlengede arm inn i ditt liv dersom du skulle velge for eksempel Google Home eller Amazon Echo. De har begått den genistreken å først få kundene til å betale for produktet, før kundene deretter blir produktet med data de samler inn. Apple befinner seg i en annen kategori. De selger deg utstyret, men markedsfører personvern i motsetning til de andre aktørene. Det er selvfølgelig mange nyanser i begge kategoriene, men poenget bør være klart.
Dernest følger personvernerklæringene til alle løsningene eller utstyret du videre anskaffer. Leser du det med liten skrift? Det er en grunn til at løsninger som Home Assistant eksisterer. Mer mikk selv, men full kontroll over dine data.
Og så bør vi finne ut på forhånd hva vi gjør hvis vi skulle komme til å flytte. Kan løsningen overdras i sin helhet til nye eiere? Kan og bør den avvikles i sin helhet? Skal noe bli med på flyttelasset? Det er enklere å ha tenkt igjennom dette før man annonserer huset for salg.
I senere innlegg kommer jeg tilbake til hva du trenger å vite om forskjellige teknologier, slik at du er i stand til å ta et kvalifisert valg og kan bygge en skalerbar og robust løsning som du kan endre over tid. Sørg for at du abonnerer på innlegg jeg skriver, så får du med deg fortsettelsen.
Dette er del 2 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag