Etter å ha kjørt fossilt i 20 år er tiden inne for å gjøre en innsats for klimaet og ta steget over i den elektriske verdenen. Vi har bestilt elbil, og her titter jeg på de vanligste innvendingene mot å kjøpe en.
Valg av bil er en høyst subjektiv beslutning. Uansett hva man velger, vil det alltid være andre modeller fra andre produsenter som gjør noen ting bedre enn den produsenten man selv velger. Lengre rekkevidde, mer plass, flere seter, flere hestekrefter, bedre akselerasjon og så videre.
Når man leser forskjellige diskusjonsfora på nett er det ikke vanskelig å få andres meninger. Men det er ikke andre som skal kjøre vår bil. Det skal vi gjøre selv, derfor har vi vektlagt hva som er viktig for oss.
Jeg har opprettet en ny kategori for elbil. Du kan abonnere på artikler slik som det passer deg, også fra denne kategorien spesifikt.
Rekkevidde. Selvfølgelig. Man går ikke fra diesel til elektrisk for å få bedre rekkevidde. Straks man anerkjenner dette kan man se på eget bruksmønster. Vi har hytte på fjellet. 200 kilometer dør til dør. Snø, kø, kulde og 800 høydemeter fra dalen og opp på fjellet gjør det lite attraktivt å utfordre tur og retur på 400 kilometer. Ergo blir vi nødt til å lade enten på vei opp, på hytta, eller på vei ned uansett hvilken elbil man velger.
I følge en test foretatt av Nettavisen, kjørte de 330 kilometer på vinterføre før lading med bilen vi har bestilt. Da har vi god nok margin til å kjøre én av veiene uten å lade. Dette er altså reelt kjørte kilometer, ikke produsentens tall.
Å fylle en full tank med fossilt drivstoff tar omlag fem minutter. Å lade en batteripakke fra tom til full tar ned mot en halvtime. Det avhenger av ladehastigheten, men på en lynlader som Ionity kan man lade med en hastighet på inntil 350 kW, avhengig av hva bilen kan ta i mot. I skrivende stund er det ingen biler som tar mer enn 150 kW, men det kommer.
Elektrisitetens store fortrinn, derimot, er at den er tilgjengelig nærmest overalt. Hjemme. På hytta. På jobben. Du trenger ikke å oppsøke spesialforretninger, bensinstasjoner som vi kaller dem, for å få tak i den. Alle har det.
Det vil si at man for hverdagsbruk ikke trenger å tenke på lading eller når strømmen er billigst. Teknologien fikser det for deg og sørger for at du alltid har nok strøm når du trenger det. Man lader først og fremst hjemme, ikke langs veien, selv om jeg forventer å få min dose lading også på farten.
Som nevnt i forrige avsnitt, hovedladingen gjør man hjemme, så topper man opp ved behov langs veien. I skrivende stund må det anerkjennes at det for det vesentligste kun er 50 kW på de fleste laderne. Ionity holder på å bygge opp sitt nettverk, og vi er heldige å kjøre rett forbi to av de første stasjonene deres i Norge på vei til hytta, så vi har tilgang til 150 kW fra første tur.
Med tanke på utbyggingstakten til alle selskapene som nå bygger ladestasjoner, er ikke mangel på ladestasjoner et gyldig argument særlig lenge.
Batterier veier. Mye! Batteripakken på vår bil veier 700 kilo. En full tank med fossilt drivstoff kanskje 60. Isolerer man denne innvendingen kun til å handle om vekt, kommer elbilen dårlig ut, og det finnes isolert sett ingen motargumenter. 60 kilo tar deg 800 kilometer. 700 kilo tar deg 400 kilometer. Men en full tank fossilt drivstoff koster fort 800,- kroner eller mer. Et fulladet batteri koster kanskje en tiendedel når man har kompensert for rekkevidden. Elbiler bruker for øvrig halvparten så mye energi som fossilbiler.
Uansett må man anerkjenne at vekten på bilen øker. I vårt tilfelle til voksne 2,5 tonn. Det må man huske på under kjøring.
Batterier trives dårlig i kulda, sies det. Men stemmer det egentlig? Et batteri fungerer gjennom en kjemisk prosess i batteriet. Når det er kaldt går prosessen tregere. Derfor har dagens elbiler oppvarmede batterier som sørger for optimal driftstemperatur om vinteren og kjøling om sommeren. Problemet er ikke isolert til elbiler, alle biler påvirkes negativt av kulde, også de som går på fossilt drivstoff. Alle biler får redusert rekkevidde om vinteren.
Du vil altså oppleve redusert rekkevidde med en elbil i kulda, men du vil neppe oppleve å ikke få start på bilen, slik du kan oppleve med en som går på fossilt drivstoff.
De mest aktuelle alternativene vi vurderte skåret dårlig nettopp på det som er viktigst for oss, nemlig å være en god vinterbil. Når man parkerer 1000 meter over havet i -20°C vil du ikke bare være sikker på at du kommer deg frem, du vil også være sikker på at du kommer deg tilbake. En god vinterbil har godt kjørelys og godt klimaanlegg, og det er ikke noe unikt for fossilbiler.
I tillegg kommer en rekke andre myter om elbiler, som jeg ikke tenker å gå inn på her, men som Teknisk Ukeblad har dekket og gjennomgått.
Nå gjenstår bare det viktigste: å få bilen. Det skal bli spennende å se om den lever opp til forventningene, og om vi klarer å omstille oss til kjøremønsteret elektrisitet byr på. Erfaringene som fersk elbileier deler jeg her.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag