Martin Koksrud Bekkelund

Her om dagen dro jeg en tur ned til byen, men glemte lommeboka hjemme. Hvor langt kommer man egentlig med mobiltelefonen som eneste betalingsmiddel?

Lommeboken har blitt stadig slankere med årene. Fra å være en plass hvor jeg tidligere hadde alt fra medlemskort og betalingskort til kontanter, har jeg nå kun med meg to debetkort, et kredittkort og førerkort.

Målet er selvfølgelig å kunne kvitte seg fullstendig med lommeboken. Forutsetningene og teknologien er tilstede, men viljen hos flere aktører man er avhengige av er fraværende.

Statens vegvesen har et prosjekt på trappene for digitalisering av førerkortet. Jeg forventer at de har et raskere og smidigere prosjekt enn det forfeilede nasjonal e-ID. De er forhåpentligvis i gang, men inntil videre må kortet med hver gang jeg setter meg bak rattet.

Betalingskort, derimot, er et kompleks så omfattende at selv et kråkereir er mer oversiktlig. Men jeg skal gjøre et forsøk på å forklare aktørene, deres interesser og incentiver for hvorfor kortløs betaling forblir et ønske i hvert fall en liten stund til.

Aktørene

• Brukerstedene, altså butikker, nettbutikker og andre som skal ha betalt av deg.
• Skjematilbyderne, altså Vipps (tidligere BankAxept), Visa, Mastercard, med flere.
• Bankene.
• Mobilprodusentene, Apple, Google, Samsung, med flere.

Brukerstedene er butikken du handler i, enten det er på nett eller i fysisk butikk. I en fysisk butikkk har butikken en betalingsterminal. For at denne skal støtte kortløs betaling er det noen kriterier som må være oppfylt. Først og fremst må den være utstyrt med NFC, altså den trådløse teknologien som også benyttes for kontaktløs kortbetaling. Man holder telefonen over terminalen og betalingen gjennomføres. I tillegg må butikken støtte et betalingsskjema som også tilbyr kortløs betaling. Et betalingsskjema er bedre kjent som selskaper som Vipps (tidligere BankAxept), Visa og Mastercard. Disse aktørene trenger å tilby sitt betalingsskjema til en mobilprodusent som styrer tilgangen til NFC-brikken i telefonen, typisk Apple, Google, Samsung, med flere. Hvis vi for eksempel ser på Apple Pay, vil du kunne benytte Visa og Mastercard. Men det forutsetter igjen at du har en bank som støtter det. Visa og Mastercard har stilt som krav at alle betalingsterminaler må støtte kontaktløs betaling i 2020, så det er et fremskritt på én front.

Skjematilbyderne har varierende incentiver for hvorvidt de ønsker å tilby sine betalingsskjema til kortløse betalingstjenester som Apple Pay eller Google Pay. Her i Norge er Vipps med sitt BankAxept det mest utbredte betalingsskjemaet, fordi det er billig for brukerstedene. Visa og Mastercard er langt dyrere for brukerstedene, derfor har de fleste dagligvarebutikker kun BankAxept og tar ikke imot betaling med Visa eller Mastercard. Det er derfor uvisst om det blir kontaktløs betaling i dagligvare også i 2020. Jeg tviler. Årsaken til at Vipps ikke tilbyr sitt betalingsskjema inn i Apple Pay og Google Pay, er at bankene, som eier Vipps, ikke ønsker å bli ansett som infrastrukturleverandører for Apple og Google. De forsøker å holde konkurransen på en armlengdes avstand med Vipps som sitt verktøy. Apple og Google, derimot, vil ikke gi Vipps tilgang til å bruke NFC-brikken i telefonen, så Vipps vil ikke kunne fungere som kortløs betaling i butikker. Apple og Google ønsker å beholde kontroll over brukeropplevelsen og ikke minst betalingsstrømmen som de tjener godt på. Det er derfor Vipps for tiden roter med QR-koder og andre midlertidige løsninger for betaling i butikk, noe som for meg fremstår som et lite brukervennlig blindspor.

Bankene eier Vipps og som kontrollerer både BankAxept og hvilke aktører som skal få tilgang til den norske betalingsinfrastrukturen. Riktignok er det EVRY som leverer banktjenestene til bankene, men de gir ingen tilgang uten at det er gjennom en bank. Det er for eksempel slik Apple Pay har fått tilgang gjennom blant annet Sbanken, hvor jeg er kunde. Det er også bankene som styrer prisene for BankAxept, som igjen benyttes som et disincentiv for brukerstedene til å tilby Visa og Mastercard. Dagligvarebutikkene, som skviser marginer overalt, ser ingen grunn til å tilby Visa og Mastercard fordi transaksjonsprisen til de to sistnevnte typisk ligger omkring 2,4 % av betalingsbeløpet, mens BankAxept gjerne har en lav fastpris.

Mobilprodusentene styrer som nevnt tilgangen til NFC-brikken i telefonen. NFC for betaling er typisk noe mobilprodusentene vil ha for seg selv, av tidligere nevnte årsaker. På den annen side er de avhengig av flere andre aktører som betalingsskjemaene, hvor de har med seg Visa og Mastercard. Men de trenger også bankene. Det er sannsynligvis derfor aktører som Apple vurderer muligheten for å bli sin egen bank, i første omgang med Mastercard og Goldman på laget.

Summen av dette kråkereiret er at det er kundene som blir skadelidende, i den grad man kan si at det er noen skade skjedd. Det er nok helst et I-landsproblem, men likefullt et problem når man som meg glemmer lommeboken hjemme. Teknologien er der, men den totale viljen er fraværende.

Resultatet av min bytur var for øvrig ganske bra. Med unntak av dagligvarebutikker tar alle butikker Visa og Mastercard, og de har terminaler med kontaktløs betaling. Jeg fikk alt jeg skulle. Også dagligvarer, takket være en serviceinnstilt fyr i kassen på Meny som betalte for meg etter at jeg hadde sendt ham penger via Vipps.

Disrupt or die Personlig økonomi