Man skulle tro at en teknolog hadde gått til anskaffelse av en 3D-printer for lengst. Den gang ei. Jeg har definitivt hatt fascinasjonen for 3D-printere, men aldri nok til at jeg har kjøpt en selv. Før nå.
En 3D-printer er enkel i prinsippet. Tre motorer beveger et printerhode i tre dimensjoner og en dyse smelter plast i tynne lag oppå hverandre og skaper dermed en tredimensjonal figur.
Over tid har jeg tittet på stadig flere småting som jeg har tenkt at denne tingen jeg holder i hånden passer ikke helt til mitt behov, men med litt modifisering så hadde den blitt bra. Holder til ladekabelen til elbilen. Lampeoppheng til taket. Laptop-stand. Slike ting.
I tillegg synes jeg det har en egenverdi i å ha førstehåndskunnskap om visse typer teknologier. Det er kanskje ikke veldig viktig å vite hvordan en 3D-printer fungerer, men det har en viss egenverdi. Jeg tror at teknologien har et potensial innen mange bruksområder hvor det er behov for personlig tilpasning. Tenk for eksempel 3D-printede kroppsdeler til kirurgi. Eller 3D-printede reservedeler hvor originalen ikke er å få tak i lenger.
Dette, pluss det faktum at det er kult å lage ting, så handlet jeg en Creality Ender 3 Pro.
Markedet for 3D-printere har med tiden blitt veldig stort, med godt utvalg i alle prisklasser. Siden jeg ikke ser for meg veldig omfattende bruk, startet jeg i den billigste delen av markedet. Etter å ha sett på flere forskjellige modeller, og forhørt meg med min gode venn Per, kom jeg frem til at dette er en god printer for lite penger. Skulle jeg valgt en litt dyrere printer, ville jeg vurdert en av modellene til Prusa som angivelig er litt enklere i oppsett og bruk.
Creality Ender 3 Pro kan printe modeller i størrelsen B22 x D22 x H25 centimeter. Det høres kanskje ikke stort ut, men mål opp en slik boks og du vil se at det er masse som får plass inni. I tillegg kan du tenke kreativt og printe flere modeller som limes sammen til slutt.
Videre leste jeg at det var varierende hvor enkle forskjellige printere er å sette sammen. Hos All3DP leste jeg at dersom du klarer å montere et IKEA-møbel, så klarer du å montere Creality Ender 3 Pro. Det var et greit nivå for meg som ikke ønsker mer kompleksitet enn nødvendig.
I tillegg har Creality Ender 3 Pro open source hardware. Det vil si at du kan bytte hardware med hardware fra andre produsenter, gitt at den er kompatibel, selvfølgelig.
Creality Ender 3 Pro er også lett å modifisere, noe man eksempelvis ser av denne videoen.
En annen fordel er at Creality Ender 3 Pro ikke er større enn at den lar seg plassere inn i et modifisert IVAR-skap. Den kan stå i skapet både under oppbevaring og når den er i bruk, men da selvfølgelig med dørene åpne når den er i bruk for å sikre lufting og kjøling. Det får bli et eget prosjekt å ha den i drift med dørene lukket og god ventilasjon.
Siden jeg kjøpte min har det også kommet en versjon 2 med noen forbedringer. Du får vurdere om det er verdt de ekstra pengene.
Du trenger en printer og du trenger filament, altså plasten som skal benyttes for print. Filament kjøpes på rull, typisk 750 eller 1000 gram, og du trenger én rull per farge.
Printeren kjøpte jeg hos Multicom for 2390,- kroner inklusive frakt. Prisene varierer litt, så sjekk Prisjakt.
Filament kjøpte jeg hos Multicom og hos Kjell. Prisen er omlag 250,- til 300,- kroner rullen. Filamentet jeg kjøpte hos Kjell er biologisk nedbrytbart. I hvert fall i teorien, selv om det nok i praksis vil gå svært lang tid.
De har ikke tatt seg veldig stor flid med emballasjen. Greit nok, målgruppen er kanskje ikke veldig opptatt av slikt, dessuten er det fordyrende.
Esken er, med noen unntak, logisk og oversiktlig pakket i to dybder.
Mitt tips er å starte med monteringsanvisningen.
Her er det fire lister over alt utstyret. To nummererte med komponentene og to unummererte med skruer og verktøy.
Plukk utstyret ut av esken og legg det på gulvet slik det er illustrert i monteringsanvisningen, da får du oversikt og det blir enklere å vite hva du skal plukke når du monterer.
Før du monterer bør du finne et sted hvor du har god plass og fin arbeidshøyde, enten det er kontorpulten, verkstedet eller kjøkkenbordet.
Stort sett går monteringen veldig greit. Selv brukte jeg to timer på monteringen. Det krever at du tar deg god tid og forsøker å forstå tegningene for hvert steg og tar deg flid med selve monteringen. Du må blant annet sørge for at komponentene skrus til i lodd og vater, slik som for eksempel gjengestålet til Z-aksen. Sørg for at det står i lodd før motoren strammes til.
Skrur du ikke motoren rett…
… står ikke gjengestålet i lodd.
Illustrasjonen av denne lille dingsen var også noe mangelfull.
Ellers får jeg inntrykk av at de gikk tom for plass på papiret til monteringsanvisningen. De siste stegene er mangelfulle og krever litt improvisasjon. Jeg hadde håpet at de hadde laget en bedre digital versjon på den medfølgende minnepinnen, men dengang ei. Det ligger imidlertid en video der som du kan se på og kontrollere at du gjør monteringen riktig. Jeg anbefaler deg å titte nøye på videoen, for den inneholder flere vesentlige detaljer som ikke står i monteringsanvisningen på papir. For eksempel feste av gjengestålet til Z-aksen, beltet som beveger X-aksen og hvilken kontakt ledningen til betjeningspanelet skal kobles til. Men hva de medfølgende stripsene skal brukes til, får vi verken svar på i monteringsanvisningen på papir eller i videoen. Det er ikke så vanskelig å gjette seg til, så vi får se på dem senere.
Ellers finnes det en fin oppstartsguide på Reddit. Ta deg bryet med å lese den og se YouTube-videoene det henvises til, det kan spare deg for problemer senere.
Hvis jeg skal konkludere monteringen er det ingenting som bør skremme deg fra å kjøpe en Creality Ender 3 Pro. Den kommer ikke ferdig montert ut av boksen, men monteringen krever ikke mye av deg hvis du er tålmodig og har praktisk sans. Det er ikke veldig overdrevet å si at det er som å montere et IKEA-møbel. Du får se på det som en slags svenneprøve: Skal du få lov til å lage noe må du være skikket til å bygge noe først.
Ferdig montert gir Creality Ender 3 Pro et solid inntrykk. Det er ingen billige deler og ingen slark etter montering. Det eneste jeg har å utsette er at basen som alt monteres på ikke stod jevnt i utgangspunktet, men lot seg vippe litt frem og tilbake. Jeg skal se om jeg får løsnet noen skruer og justert på det.
Så står vi der, da. Med en ferdig montert 3D-printer. Hvordan får vi liv i den? Hvordan får man kontakt med den? Hvilken programvare trenger man? Monteringsanvisningen og videoen er slutt, men på minnepinnen ligger ytterligere dokumentasjon. I hvert fall litt.
Aller først trenger vi å få liv i den. Plugg inn den medfølgende strømkabelen og skru på. Printeren våkner til liv og viften ved dysehodet starter. Et godt første steg. Umiddelbart tenker jeg at viften bråker litt. Det skal imidlertid være mulig å gjøre justeringer i både firmware og hardware som gjør printeren mer stille.
Det neste er å forstå hva displayet viser. Det står i dokumentasjonen på minnepinnen, og er ikke spesielt vanskelig å forstå.
Temperatur på dysehode, temperatur på basen («Print Bed»), viftehastighet, koordinater til dysehodet, printhastighet, printtid og fremdrift på print.
Så til det litt mer spennende. Påfyll av filament. Heller ikke her er veiledningen spesielt presis, så jeg resonnerte meg frem til følgende.
I menyen velger jeg Prepare Preheat PLA Preheat PLA. Nå ser man at temperaturen på dysehodet settes til 185°C og basen til 45°C. Viftehastigheten øker og basen blir merkbart varm.
Når begge har nådd angitt temperatur skal filamentet på plass. Det følger med litt filament fra produsenten. Heng rullen på stativet på toppen av printeren, klem sammen extruderen og dytt filamentet inn i det lille hullet, gjennom extruderen og røret til det sakte tyter ut filament av dysehodet.
Fint, nå tyter det filament ut dysehodet.
Det neste er å få basen til å bli vannrett, slik at dysehodet legger på et like tykt lag over hele basen når det starter å printe.
I menyen velger man Prepare Auto Home og for første gang beveger printeren seg og dysehodet plasseres foran til venstre. Trykk Prepare Disable Steppers, altså deaktivering av motorene og de sitter låst.
Under basen sitter fire store skruer. Strammer du trekker du basen ned, og omvendt. Stram til skruene så du ser at det såvidt er avstand mellom dysehodet og basen. Finn et A4-ark og legg på basen. I menyen velger du Prepare Move axis. Her kan du manuelt flytte dysehodet i X- og Y-aksen ved hjelp av hjulet på betjeningspanelet. Legg arket på basen og skru på skruene til arket såvidt lugger litt når du beveger dysehodet i X- og Y-aksen. Du skal helt ut i alle hjørner.
Jeg innbiller meg at dette krever litt erfaring for å få bra, og det er like greit å bli vant til det for det skal gjøres før hver print. Når det er sagt finnes det sensorer å få kjøpt som gjør dette for deg automatisk.
Nå skal printeren være klar. Men hvordan printer man?
For å kommunisere med printeren trenger du to ting. Du trenger programvare på maskinen din og du trenger å overføre printfiler til printeren. På minnepinnen ligger det programvare for Windows, men all den tid jeg bruker Mac er denne ubrukelig for meg. Den medfølgende dokumentasjonen gir heller ingen tips om hvilken progravare du bør bruke til Mac.
Av programvare har du behov for to forskjellige: En til å lage 3D-modeller i og en såkalt «slicer», en progravare som omsetter 3D-modellen til en lagvis modell som instruksjoner til hvordan 3D-printeren skal printe modellen.
Til å lage 3D-modeller har jeg startet med Tinkercad, en webbasert og brukervennlig og gratis løsning fra Autodesk, som for øvrig også utvikler AutoCAD. Modellene du lager i Tinkercad laster du ned som en .stl-fil til maskinen din og åpner i sliceren.
Som slicer bruker jeg Ultimaker Cura for Mac. Du klarer deg fint med gratisversjonen. Åpne modellen, gjør eventuelle endringer i innstillingene og trykk «Slice». Du vil se hvor mange millimeter og gram filament som går med. Du sitter nå igjen med en .gcode-fil som printeren kan benytte seg av. Du kan åpne filen i en teksteditor og vil se at det er ren tekst med instruksjoner i form av blant annet koordinater i tre dimensjoner.
Der den vanlige papirprinteren kobler seg til det trådløse nettet i huset, slik at jeg kan printe trådløst fra hvor som helst med en hvilken som helst maskin, har Creality Ender 3 Pro ingen slik funksjon. Det er for så vidt heller ikke nødvendig, for det finnes tredjepartsløsninger for formålet, slik som OctoPrint som er et webbasert grensesnitt som kjører på en Raspberry Pi tilkoblet printeren. Det får bli et annet prosjekt.
Du tar .gcode-filen fra sliceren og kopierer den til minnekortet som fulgte med printeren og putter det i printeren. Jeg får litt flashbacks fra 90-tallet, men det fungerer. Strengt tatt er det en fordel at ikke maskinen er tilkoblet printeren, med tanke på hvor lang tid det tar å printe en modell. Et enkelt lampeoppheng jeg har laget på 2 x 2 x 4 cm tar 50 minutter å printe, mer komplekse og større modeller tar vesentlig lenger tid. Da er det greit at maskinen og printeren ikke henger sammen, verken kablet eller trådløst. Printeren må kunne operere uavhengig av Mac-en.
For å printe er det altså en liten sjekkliste som skal gjennomgås hver gang:
Preheat PLAHar man gjort dette riktig og nøyaktig, vil printeren skrive ut modellen med godt resultat. Se mitt resultat fra første print lenger ned.
Det er litt diskutert om det er nødvendig å ta filament ut av printeren når den ikke er i bruk. Noen hevder at plasten kan bli sprø eller trekke til seg fuktighet. Andre sier at den bør sitte i. Ønsker du å ta den ut trykker du Control Temperature Nozzle og setter 200. Deretter velger du i menyen Prepare Cool down før du slår av. Samme prosedyre når du skal bytte filament.
Det følger med en del verktøy i esken. Utover dette er det litt verktøy du bør ha for hånden:
Det er lett å søke rundt på nett etter alle mulige ting som lar seg printe. Imidlertid ser jeg ikke poenget med å printe produkter som enten kan kjøpes et annet sted, eller å printe ting bare for å printe dem. Verden har nok søppel.
Som nevnt, for meg ligger den vesentligste verdien i personlig tilpasning av ting som ikke lar seg kjøpe andre steder. Å kjøpe en maskin som skal lage noe andre har laget før ser jeg ikke poenget med.
Selv har jeg konto på Thingiverse, et nettsted hvor man kan publisere, dele og modifisere modeller til 3D-print. Besøk meg på Thingiverse. Ikke alt jeg lager havner der, men det jeg tenker har gjenbruksverdi publiserer jeg på Thingiverse.
Det aller første jeg printet var tidligere omtalt oppheng til to lamper. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg var bittelitt overrasket over at det fungerte perfekt på første forsøk, men jeg tenker samtidig at man får igjen å være tålmodig og ta seg tid og være nøye med monteringen.
Her ser du resultatet. Lampeopphenget er tiltenkt oppheng av lamper der lampen skal henge et annet sted enn der strømuttaket er. Jeg kunne selvfølgelig bare hengt opp en krok, men de er stygge og dessuten ville det vært alt for enkelt.
Opphenget skrur man rett i taket, gitt at det er hold under, så trer man ledningen fra lampen igjennom det horisontale hullet og kobler den til strømuttaket. Om nødvendig drar man inn en strips først som strammes og skjules inni holderen. Ganske fornøyd med mitt første design og print, om jeg må si det selv.
Når man først har en 3D-printer, så kan man vel like gjerne bruke den til å lage noen forbedringer til printeren? Selvfølgelig har noen gjort dette før meg, se bare her.
Selvfølgelig mer omfattende enn hva jeg gidder å gjøre, men det er flere ting der jeg tenker å gjøre. Fastmontering av gjengestål for Z-aksen, føring for filament, oppbevaring av verktøy, plassering av Raspberry Pi til OctoPrint, for å nevne noe.
Syretesten er som alltid: ville jeg kjøpt dem igjen? Ja, absolutt! Trekk for mangelfull monteringsanvisning, som potensielt kan føre til dårlig printresultat, ellers ingenting å utsette. Terningkast fem!
Har du fått noen åpenbaringer med 3D-printer? Send meg gjerne noen tips som «alle» burde printe.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag