Martin Koksrud Bekkelund

I kjølvannet av artikkelen om at DNB kjøper Sbanken passer det fint med en artikkel om hvordan du gjennomfører et bankbytte. Her er det mye penger å spare!

Det er enkelt å bytte bank! Allikevel er det overraskende mange som er trofast mot banken de allerede har, til tross for at banken deres ikke er konkurransedyktig på noen områder.

Jeg ser på det slik: For hver tjeneste hvor min bank ikke er konkurransedyktig så gir jeg vekk penger til banken. Jeg gir vekk penger jeg ikke hadde trengt å gi vekk. Penger jeg trenger mer enn banken.

Litt her og litt der

I vår husstand har vi ikke alle banktjenester i én bank. Vi har brukskonto i én bank, sparekonto i en annen, boliglån i en tredje, kredittkort i en fjerde og fondshandel i en femte. I tillegg har vi også flere av disse tjenestene i de samme bankene, altså litt dobbelt opp.

Årsaken er enkel. Ingen bank er best på alle tjenestene de tilbyr. Ingen bank har de beste prisene på brukskonto, høyest rente på sparekonto, lavest rente på boliglån, de beste prisene på kredittkort eller de laveste gebyrene for fondshandel.

Hva trenger du?

Hvilke tjenester du trenger i en bank må du finne ut av selv. Du vet det sikkert allerede, men her får du en liste over vanlige tjenester og hva jeg ser som viktig for hver tjeneste.

Brukskonto

Du trenger en brukskonto. En såkalt dagligbank der du får innbetalt lønn, mottar og betaler fakturaer og gjør ymse forbruk.

Det er viktig at du har en brukskonto uten transaksjonsgebyrer, uten årsgebyr og med lavt eller intet årsgebyr for kortene du måtte ha tilknyttet kontoen. Det er ingen grunn til å betale banken 3,- kroner hver gang du betaler en faktura i nettbanken. Eller 1,- krone hver gang du betaler med kort i butikk.

For meg er det viktig med en brukskonto som tilbyr betalingskort som støtter Apple Pay. Jeg har ikke brukt lommebok på to år takket være Apple Pay. Det vil si at mobiltelefonen er lommeboken. Kontanter kan jeg ikke huske når jeg brukte sist.

Jeg vil også anbefale å bruke tjenester som Curve og Revolut. De har delvis overlappende bruksområder, men ikke fullstendig. Revolut minner mest om din tradisjonelle bank, men har gode transaksjonspriser på internasjonale transaksjoner, mens Curve er en overlay-tjeneste over din eksisterende bank, også med gode vilkår. Veldig spennende og praktisk. Registrer deg enkelt via Curve her eller Revolut her.

Det er også viktig med en god mobilapp, slik at jeg kan utføre banktjenester og få enkel oversikt fra telefonen i stedet for å måtte sette meg foran skjermen.

Sparekonto

Du trenger mest sannsynlig også en sparekonto. Et sted hvor du plasserer penger med kort tidshorisont, det vil si penger du forventer å flytte rundt relativt hyppig. Å ha en sparekonto er viktig fordi den har bedre rente enn brukskontoen. Er du heldig har du i skrivende stund 0,1 % rente på brukskonto, kanskje har du 0 %. Alt bedre enn dette er penger spart, derfor bør du ha en konto hvor du kan skuffe penger inn og ut ved behov.

En sparekonto må akkurat som brukskonto være uten gebyrer. Ingen gebyrer for bruk. Ingen gebyrer for uttak.

En sparekonto må også være uten begrensninger for antall uttak og hvor lang tid det tar å gjøre et uttak. Noen opererer med maks 12 uttak i året eller det tar fem virkedager å få ut pengene. Det kan være verdt det hvis renten og øvrige vilkår er spesielt bra, det må du nesten vurdere selv.

Boliglån

Boliglånet er det viktigste å bruke tid på, for det er her det er desidert mest penger å spare. Penger du kan bruke på deg selv og din familie i stedet for å gi dem vekk til en bank som ikke er konkurransedyktig. La meg ta et eksempel.

Du har et boliglån på 1 million kroner. På dette boliglånet har du en rente på 1,5 % og betaler dermed 15 000,- kroner i året. Reduserer du renten til 1,4 % sparer du en tusenlapp i året. En tusenlapp du ikke trenger å gi vekk. Og sannsynligvis har du et større boliglån enn 1 million. Har du 2 millioner er det to tusenlapper. 3 millioner tre tusenlapper. Og så videre. Reduserer du renten til 1,3 % har du spart to tusenlapper per million du har i lån.

Det aller viktigste tiltaket du gjør for privatøkonomien er, som du ser, å ha et konkurransedyktig boliglån. Det er derfor jeg synes TV-programmer hvor forbrukerøkonomer skal hjelpe folk med forbruket bare er fjas. Forbrukerøkonomene representerer banken og de snakker aldri om bankens viktigste inntektskilde, nemlig boliglånet. Å hjelpe folk med å prute på boliglånet hadde vært det aller beste enkelttiltaket de kunne foretatt. Men det gjør de naturlig nok ikke.

Start med å sjekke om noen banker har bedre boliglånsrente enn banken du har i dag. Det er det høyst sannsynlig. Hvis ikke kan du kontakte noen og be om et tilbud. Ring så banken du har i dag. Fortell dem at renten ikke er konkurransedyktig og vis frem det konkurrerende tilbudet. Gi dem anledning til å bli best, så sparer du deg selv for jobben og kostnadene med å flytte, og banken får anledning til å beholde deg som kunde.

Utover dette er det også her viktig å se på gebyrene. Tinglysning, etablering, endring, terminering. Se på prislisten. Også her kan du prute med banken.

Kredittkort

Det aller meste av forbruket i vår husstand gjør vi med kredittkort. Årsaken er at vi har 1 % cash-back på forbruket, og vi bruker Curve til formålet. En del tilbydere av kredittkort gir deg penger tilbake når du bruker kredittkortet deres. Bruker vi 10 000,- kroner en måned så får vi 100,- kroner tilbake. Så lurer du sikkert på hvorfor de gjør det? Hvordan kan de gi deg penger? Er det ikke omvendt, at du betaler banken for tjenestene? Kredittkort er i en litt annen kategori, og det er egentlig litt trist. Som du sikkert er kjent med er det dyrt å ikke betale tilbake kreditten du har benyttet deg av. Når måneden er omme kommer det en regning, og den skal du betale samme pokker hva. For renten du betaler på å ikke betale er så hinsides alt annet at her renner pengene fort unna og veien til en TV-episode med tidligere nevnte forbrukerøkonom er kort. At noen ikke betaler kredittkortregningene sine er årsaken til at banken kan gi deg penger for forbruket. Jo mer du bruker kortet jo mer penger får du også tilbake, men jo mer du bruker det jo mer antar banken at det er sannsynlig at du ikke klarer å betale kredittkortregningen. Skaff deg et kredittkort, men vær helt sikker på at du har stålkontroll.

Utover dette titter du på prislisten for kredittkortet. Er det transaksjonsgebyrer? Overtrekksgebyrer hvis du bruker mer enn kredittrammen?

Det er også her vesentlig med et kredittkort som støtter Apple Pay, som nevnt tidligere.

Hvis banken også har en brukervennlig app som hjelper deg med oversikten, er det en bonus man ikke skal undervurdere.

Fonds- og aksjehandel og pensjonssparing

Jeg har skrevet om sparekonto som brukes for korttidsplassering av penger. For alt med en litt lengre horisont kjøper du fond eller aksjer. Jeg skal ikke gjøre dette til en artikkel om hvordan du fordeler risiko over tidsperioden du sparer over, men jeg tenker at skal du plassere penger i et år eller mer bør du vurdere dette alternativet. Jeg sparer til pensjonen i fond og vi har all sparing med et års horisont i fond.

For meg er det to ting som er viktig når man velger en bank for å handle fond og aksjer. Det må være konkurransedyktige gebyrer for handler du gjennomfører og utvalget fond og aksjer må være bra.

Hva med bedriftsbank?

Bedriftsbank skiller seg strengt tatt ikke nevneverdig fra privatbank. Jeg har begge deler og det å bytte bank er en relativt triviell oppgave.

Slik bytter du bank på 1-2-3

Så til selve byttet. Hvordan gjør man det, egentlig?

1. Orienter deg i markedet

Start med å skrive ned en liste over tjenester du trenger, for eksempel dem jeg lister opp over. Skriv ned hva som er renter og gebyrer for hver tjeneste du har i dag, slik at du har dette klart for deg når du orienterer deg om alternativene.

Det viktigste du gjør er å orientere deg om hvilke banker som tilbyr tjenestene du har behov for, for eksempel de jeg omtaler over. Finansportalen er en tjeneste fra Forbrukerrådet som hjelper deg med å navigere i bankmarkedet. Bruk god tid og prøv forskjellige parametre for å se hvordan gebyrer og vilkår kan endre seg i tråd med dine endrede behov over tid.

2. Prøv en bank

Det koster deg ingenting å prøve ut en bank, gitt at du ikke benytter deg av noen av deres betalbare tjenester. Det er lov å åpne en konto for så å terminere den igjen hvis du for eksempel ser at nettbanken er håpløst lite brukervennlig. Et kundeforhold åpner du enkelt på bankens nettsider, og er ikke det mulig er det et sterkt signal om at du bør velge en annen bank.

3. Gi beskjed til arbeidsgiver

Straks du har funnet en bank du vil bruke, er det noen åpenbare handlinger du må gjennomføre. Du må først og fremst informere arbeidsgiver om ny lønnskonto. Har du ny sparekonto eller automatisk fondshandel må du endre kontonummer for dette, og kanskje må du endre konto boliglånet trekkes fra. Utover dette skal eFaktura automatisk dukke opp i ny bank.

Et tips til slutt er å ikke avslutte kundeforholdet til eksisterende bank for bruks- og sparekonto, men heller la kontoene ligge ubrukt. Da har du historikk.

Sett av en time en kveld og spar deg selv mange penger!

Disrupt or die Personlig økonomi