Martin Koksrud Bekkelund

Man skal ha bodd under en stein for ikke å ha fått med seg diskusjonene om de høye strømprisene denne høsten. Som fast leser har du selvfølgelig fått med deg mitt smarthusprosjekt, og i denne artikkelen viser jeg deg hvordan du bruker smarthuset til å kutte i strømforbruket.

Intensjonen med et smarthus er ikke først og fremst å spare strøm, siden det vil ta lang tid å spare inn igjen utstyret man trenger for å styre strømforbruket. Men når man først har utstyret er det ingen grunn til å kaste vekk muligheten til å spare strøm når man kan.

Målet er å spare strøm i perioder hvor strømmen er dyr, typisk ved å skru av apparater og tekniske installasjoner som det faktisk er mulig å skru av.

Er denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Dette trenger du

Akkurat som i artikkelen om lading av elbil når strømmen er billigst, legger også denne artikkelen Tibber til grunn. Jeg har integrert Tibber i Homey som jeg bruker i smarthuset og basert på informasjonen jeg får via denne integrasjonen kan jeg bruke Homey til å utføre bestemte handlinger under visse kriterier.

Er du ennå ikke kunde av Tibber benytter du denne lenken, så får vi begge 500,- kroner av Tibber og du kan bruke dem i nettbutikken deres.

Utover dette trenger du også kontakter eller termostater du kan fjernstyre via Homey. Jeg har blant annet skrevet om Aeotec Heavy Duty Smart Switch som jeg bruker til å fjernstyre varmtvannsberederen, jeg benytter Develco Smart Plug Mini for å fjernstyre stikkontakter og jeg benytter termostater fra ELKO til varmegulvene.

Hva bruker du strøm på?

I følge Enova går 55 % av strømforbruket til oppvarming og 20 % til varmtvann. Bare 10 % går til belysning og de siste 15 % går til diverse annet.

Tar man dette i betraktning, er det åpenbart mest å hente på å kutte i oppvarming og varmtvann.

Hva bør fjernstyres?

Selv om det meste i dag kan fjernstyres, er det ikke alt som bør fjernstyres.

Varmtvannsberederen er en gjenganger i mange smarthus. Den har potensial for høy effekt og er på papiret en kandidat for å spare penger. Men i praksis bruker ikke berederen mye strøm, noe som både understøttes i tallene fra Enova og i følgende skjermbilde fra Homey. Øverst ser du effekten berederen trekker gjennom hele september, nederst ser du akkumulert forbruk i kilowattimer. Den bruker under 200 kilowattimer i september.

Jeg hadde en Aeotec Heavy Duty Smart Switch til overs, og siden jeg allikevel hadde elektrikker på besøk for blant annet å fastkoble varmtvannsberederen, fikk jeg ham til å sette inn denne der. Jeg hadde ikke kjøpt en Aeotec Heavy Duty Smart Switch kun for dette formålet, da det vil ta lang tid før kostnaden er tjent inn.

Du skal også være forsiktig med å ha varmtvannsberederen for lenge avslått, slik at du ikke får oppvekst av legionella og bakterier.

Varmegulv og panelovner er en typisk installasjon du kan skru av uten andre konsekvenser enn at det blir kaldt. Det kan selvfølgelig bli for kaldt og ting fryser, men så gjerrig er du forhåpentligvis ikke på strømmen.

Basert på ovennevnte har jeg i vårt hus konsentrert meg om varmegulvene og varmtvannsberederen.

Slik gjør du det

Automatikken for å avgjøre når strømmen er dyr eller billig, og bygge automatikk basert på denne kunnskapen, bygger vi med flows i Homey. Er du ikke kjent med flows er dette Homey sin funksjonalitet for automatiserte oppgaver.

Først har jeg en flow for å sjekke strømprisen. Logikken er som følger:

Deretter har jeg en flow som aktiveres når strømmen er dyr. Logikken er som følger:

Og når strømprisen blir normal igjen:

Og så er spørsmålet: Er det verdt det? Er det noen merkbar effekt? La oss se på to skjermbilder.

Først ser vi hvordan denne logikken slår ut i hjemmet. Nederst ser du strømprisen. Når den blir høy slår logikken inn og skrur av berederen og varmegulvene, her vist med effekten berederen trekker øverst. I midten ser du den totale effekten som huset bruker i disse periodene, og som du ser går forbruket betraktelig ned når logikken slår inn.

La oss se på et annet skjermbilde, her fra Tibber-appen:

Som man ser faller forbruket fra et snitt omkring 3 kWh før og etter perioden med høy strømpris ned til under 1 kWh per time. I dette tilfellet har jeg spart omkring 8 kWh × ca. 3,- kroner per kilowattime, altså drøyt 20,- kroner bare denne dagen.

Konklusjonen er at 20,- kroner isolert sett ikke velter noe budsjett. Det viser også at det vil ta lang tid å tjene inn igjen utstyret man bruker i et smarthus.

Men over tid akkumulerer selvfølgelig besparelsene seg. Det er umulig å regne på, siden ingen dager er like. Noen dager er strømmen bare dyr generelt. Andre dager er den dyr bare i en kort periode. Andre dager er den ekstremt mye dyrere enn snittet i en kort periode. Og så videre.

Hvis jeg skulle gjette ville jeg tippet at vi kanskje sparer en tusenlapp i året med denne logikken. Igjen ingen budsjettvelter, men penger er penger.

Men man har altså ikke et smarthus for å spare penger.

Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Smarthus