Martin Koksrud Bekkelund

1. januar 2022 skulle mitt nettselskap innført en ny prismodell for nettleie, altså transport av strøm, og de siste ukene har debatten om modellen gått i media. Siden er det bestemt at endringen er utsatt.

Hvorfor en ny modell?

Dagens modell baserer seg på to elementer: Et fastledd som er en fastpris og et energiledd som baserer seg på hvor mye strøm du bruker gjennom en måned. Du betaler for energileddet en pris per kilowattime (kWh) du har brukt og får en faktura for fastledd og energiledd når måneden er omme.

I den nye modellen beholdes energileddet som før, det vil si at du betaler for det du bruker, men fastleddet endres. I det nye fastleddet legges det opp til en trappetrinnsmodell der du må betale for hvor mye strøm du bruker samtidig. Det vil si at dersom du lader elbilen, kjører klesvasken og tørketrommelen, har på stekeovnen og dusjer samtidig, så belaster du strømnettet mer og må betale for belastningen.

Det nye fastleddet vil regnes ut i fra gjennomsnittet av den timen i måneden du har høyest forbruk.

Slik ser trappen ut hos mitt nettselskap.

Og slik er modellen som vil styre hvor jeg havner i trappen.

Hvis du er usikker på hva som er forskjellen på kilowatt og kilowattimer og generelt ønsker litt kunnskap om strøm, anbefaler jeg artikkelen om lading av elbil.

Hvorfor er det bra?

Det er ikke en utelukkende dårlig idé. Klarer man å spre forbruket utover døgnet, jevner man ut den totale belastningen i strømnettet og man vil få besparelser i form av at man ikke trenger å ha et strømnett som er dimensjonert for større belastning enn nødvendig. Jeg har sansen for at man som forbruker blir bevisst sitt strømforbruk.

Som et eksempel jobbet en god venn av meg for Nord Pool for noen år siden. De studerte blant annet forbruk og belastning i Storbritania og så et svært fascinerende mønster: Hver kveld, når britene var ferdige med å se EastEnders, gikk de på kjøkkenet og skrudde på vannkokeren for å drikke te. Dette skjedde samtidig og forårsaket en tydelig topp og belastning i strømnettet. Dette er et eksempel på at man må ha kapasitet til å håndtere en belastning som kun oppstår én gang i døgnet.

Hva er problemet?

Selv om intensjonen er bra, å fordele forbruk utover døgnet og jevne ut belastningen, så er det i skrivende stund en bedre i teorien enn det er i praksis. Skal man dytte denne utfordringen over på forbrukerne, krever det at forbrukerne har kunnskap og reelle verktøy til å styre sitt strømforbruk. Det krever også at det faktisk er mulig å gjøre noe med. Det er ikke hensiktsmessig å dusje om natten eller spise middag på kvelden. En del kan forbrukerne løse gjennom å lade elbilen om natten og ikke kjøre alle husholdningsapparater samtidig, men det er fortsatt svært mange elementer forbrukerne ikke har kontroll over.

La meg ta noen eksempler.

Til tross for at jeg har et smarthus, har jeg ingen kontroll over hvorvidt varmegulvene i huset skrur seg på samtidig. Jeg kan styre temperaturen i gulvene og justere nattsenking, men hvis samtlige varmegulv registrerer så lav temperatur at alle vil skru seg på samtidig, så har jeg ingen verktøy for å synkronisere eller styre hvilke varmegulv som skrur seg på når. Jeg kan til en viss grad omgå det med automatisering hvis strømforbruket overskrider en viss verdi, men det er mer et hack enn by design. Mer om det senere.

Videre finnes det en rekke elektriske apparater man heller ikke kan kontrollere og som plutselig kan belaste strømnettet uten at man aner hvilket apparat som står for belastningen eller at man kan styre det. Her har jeg trukket frem noen skjermbilder fra Tibber-appen som viser sanntidsforbruket i huset og videre viser noen plutselige topper jeg ikke aner hvor kommer fra og jeg ikke aner hvor lenge vil vare. Dersom man med det nye fastleddet vil få slike topper bare én gang i løpet av en måned, vil det selv om det er snittet av timen som teller trekke meg oppover i trappen og jeg må betale mer. Men en vesentlig nyansering er som nevnt at det er gjennomsnittet i den timen med høyest forbruk som legges til grunn for fastleddet og ikke de høyeste toppene.

En Tibber Pulse kan til dels hjelpe deg med å holde det samtidige forbruket nede. Riktignok rapporterer Tibber Pulse det som allerede har skjedd og da er det egentlig litt sent, men som nevnt er det snittet i timen som legges til grunn, så du kan bruke en Tibber Pulse til å varsle deg eller automatisere nedstenging av utstyr dersom samlet forbruk overstiger en verdi du selv definerer. En slik automatisering kan du for eksempel gjøre med Homey.

For de apparatene man derimot har kontroll over, kan den nye modellen føre til uønsket atferd ved at man kjører apparatene på tider av døgnet man enten sover eller ikke er hjemme. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har advart mot å kjøre oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel og liknende på tider av døgnet der de ikke er under oppsikt.

Problemet her er ikke prisen, for det kan ikke sies at prisforskjellen mellom trappetrinnene er stor, men det er prinsippet om at dersom man legger ansvaret over på forbruker, så må også forbruker være i bedre stand til å råde over det samtidige forbruket selv.

Lesere av denne bloggen er ikke de første som får ekstrakostnaden med det nye fastleddet, det er dem som ikke har smarthus og som ikke følger med på priser og forbruk og belastning og som ikke har noe forhold til strømforbruket sitt. En analyse gjort av Gudbrandsdal Energi viser at så mye som 7 av 10 husstander vil få økt nettleie som følger av den nye modellen. Derfor kan man hevde at den nye modellen er urettferdig fordi det er dem som ikke har kunnskapen og verktøyene for å gjøre tiltak som tar kostnaden. Hadde forholdstallet vært omvendt, for eksempel 3 av 10, ville situasjonen stilt seg annerledes.

Nå sitter du kanskje og tenker at du ikke aner hva den nye nettleien vil bety for deg. Du aner kanskje ikke den maksimale samtidige belastningen til huset ditt? Det understreker nettopp mitt poeng om at dette fortsatt er for fremmed for de fleste.

Jeg vet at faste lesere av denne bloggen har et unormalt oppegående forhold til teknologi og smarthus, og mange vil sikkert være i stand til å svare ganske presist på hva den nye nettleien vil utgjøre for dem. Jeg vet selv at vår husstand vil havne mellom 10 og 15 kW i vintermånedene.

Hva mangler?

Hvis 7 av 10 husstander får økt nettleie, kan én årsak være at de mangler kunnskap og verktøy for å iverksette tiltak. Dersom husstandene ikke er i stand til å utføre tiltak, vil den nye modellen kun fungere som en ekstrainntekt og ikke som den regulatoren den var tenkt å være.

Slik jeg ser det mangler to ting.

Kunnskap til husstandene om den nye modellen. Skal man få aksept for en slik endring må det forklares hvorfor den innføres. Det er gitt overfladiske forklaringer i dag, men jeg tror man er tjent med å utdype utfordringen og forklare hvordan den kan løses.

Videre må man gjøre estimater ned på den enkelte husstand, basert på husstandens forbrukshistorikk, om hvordan den nye modellen vil påvirke dem. Å lese om en teoretisk modell vil for mange fremstå abstrakt, det vil være langt mer effektivt å forklare den enkelte husstand hvordan modellen vil påvirke dem. «I januar belastet din husstand strømnettet med 11 kW mellom klokken 16 og 17 den 9. januar, dermed vil din nettleie for januar være 375,- kroner.»

Til sist trenger husstanden kunnskap som utgjør en reell forskjell og ikke bare en overfladisk forklaring om at folk må kjøre vaskemaskinen og lade elbilen om natten. Man trenger veiledninger til hvordan man lader bilen automatisk når strømmen er billigst og belastningen på strømnettet lavest, slik at husstanden får tilstrekkelig hjelp til gjennomføring i praksis.

Det andre som mangler er teknologi og verktøy som gjør det mulig å bedre kontrollere det samtidige forbruket enn hva det er i dag. I dag har en normal husstand ingen anledning til å styre det samtidige forbruket. Det finnes ingen kontroll eller synkronisering av elektriske installasjoner som forhindrer for eksempel varmegulvene å skru seg på samtidig med at elbilen lades. Teknologien finnes, men den er utilgjengelig for den gjennomsnittlige husstand. I de fleste tilfeller vil man heller ikke få tilstrekkelig kontroll med dagens teknologi.

Vi mangler elektriske installasjoner som kommer med tilstrekkelige muligheter for fjernstyring og effektregulering, og vi mangler ferdige løsninger som kan synkronisere samtidig forbruk på tvers av slike installasjoner. Ideelt sett skulle man hatt en hussentral som kunne kommunisere med installasjonene i huset om hvem som fikk bruke hvor høy effekt når. For eksempel kunne elbilen få bruke litt mer effekt og varmegulvene litt mindre om natten, og omvendt på ettermiddagen. Eller at varmtvannsberederen ikke trenger å skru seg på når elbilen lades. Til tross for at slik teknologi finnes er den ikke tilgjengelig nok for å avhjelpe den gjennomsnittlige husstand.

Jeg er som nevnt tilhenger av ideen om å jevne ut forbruket, men med den manglende utbredelsen av kunnskap, teknologi og nødvendige verktøy hos forbrukerne, har de i for liten grad påvirkning på resultatet selv. Derfor mener jeg den nye modellen er prematur.

Elbil Frustrasjoner Politikk Smarthus