I serien «Apple-produkter Martin ikke umiddelbart ser behov for» har vi kommet til AirTag. Konseptet er enkelt: putt en AirTag sammen med noe du ikke ønsker å miste og du kan spore dens lokasjon i sanntid. Grunnen til at jeg ikke så behovet umiddelbart var at eksemplene ikke var spesielt relevante for meg. Jeg har for det vesentligste kontroll på hvor jeg har nøkler og andre eiendeler. Å feste en dings som øker nøkkelknippets volum var lite attraktivt. Det var altså ikke slik at jeg ikke så poenget, det var bare ikke så relevant for meg.
Denne våren fikk datteren vår ny sykkel og med den et nytt behov for å kunne finne den igjen dersom den ble stjålet eller hensatt. Strengt tatt ikke bare et behov for akkurat denne sykkelen, men også med våre andre, så da handlet jeg fire AirTags.
Kjøper man én koster de 329,- kroner stykket, men kjøper man fire koster de 275,- kroner stykket. Til sammenlikning koster en Tile Mate 249,- kroner stykket.
Det er flere grunner til at jeg kjøpte AirTag.
Først og fremst er AirTag en integrert del av operativsystemene til Apple, enten det er macOS, iOS eller iPadOS. Dette er igjen delt i to. Viktigst her er at samtlige Apple-enheter som er i nærheten av en AirTag kan rapportere dens lokasjon, uten at eieren av enheten trenger å installere en app eller gjøre en manuell handling. Samtlige eiere av et Apple-produkt bidrar i en kollektiv dugnad for rapportering av AirTag-lokasjoner. Videre er også «Hvor er?»-appen til Apple installert på nevnte operativsystem, som igjen samler alle familiens Apple-produkter, enten det er en Mac, en iPhone, en iPad, Apple Watch, AirPods eller AirTags. I denne appen finner man familiemedlemmer som frivillig deler sin lokasjon med deg, enheter man har og det Apple kaller «objekter», det vil si ting som har en AirTag festet til seg.
Videre har AirTag utskiftbart batteri, i motsetning til enkelte av konkurrentene. En AirTag benytter et standard CR2032-batteri man enkelt bytter selv. Det varer omtrent et år og du kjøper dem i dagligvareforretninger til under 20,- kroner stykket.
En AirTag kommuniserer med omgivelsene via Bluetooth Low Energy (BLE). Den har Apples egen U1-prosessor for ultrabredbånd som muliggjør presisjonssøk ned på centimeteren ved hjelp av for eksempel en iPhone.
Når en AirTag er i nærheten av en hvilken som helst Apple-enhet, ikke bare dine egne, vil de koble seg sammen og rapportere om lokasjonen. I praksis har man da et gigantisk nettverk til å bistå i søket etter tapte AirTags.
Når man åpner «Hvor er?»-appen vil man se på et kart hvor den befinner seg og når den sist ble sett. Når man nærmer seg en AirTag vil telefonen koble seg til AirTag-en og man får opp et presisjonssøk med en pil som peker deg i riktig retning. Det vil si at man kan finne objekter med centimeterpresisjon, noe som er fint for dem som ikke alltid legger nøklene på samme sted hver gang.
Spørsmålet er hvordan man fester en AirTag til en sykkel? En AirTag lar seg ikke feste på enkelt vis og en sykkel har ikke spesielt mange steder å gjemme ting.
Løsningen ble å 3D-printe et etui som lar seg stripse fast under setet. To strips for å lukke etuiet og to strips for å feste det under setet.
Den sitter svært utsatt under setet, med tanke på vann- og steinsprut. Forhåpentligvis holder etuiet godt nok, i tillegg har selve AirTag-en kapslingsgrad IP67 som gjør den vann- og støvtett.
Jeg skal ta med et eksempel til. Et eksempel jeg egentlig ikke liker. 17. mai skulle datteren vår gå i sitt første 17. mai-tog i Oslo. Etter to år med pandemi var det meldt rekordmange folk i Oslo og 130 skoler skulle gå i toget. Sannsynligheten for at hun skulle komme vekk fra de andre var selvfølgelig lav, men konsekvensen er stressende. Jeg tok en AirTag og de samme etuiene jeg brukte til sykkelen og stripset den fast i bunaden hennes.
Som trofast leser vet du at jeg er tilhenger av et sterkt personvern og privatliv. Å plassere en AirTag på et annet menneske byr meg prinsipielt imot. Det er den systematiske og kontinuerlige overvåkingen, for eksempel ved å plassere en AirTag i sekken hennes eller en klokke på armen, som er problematisk. Da tar man vekk barnets personvern og privatliv på permanent basis. 17. mai og barnetog er ingen daglig hendelse. Jeg holdt meg for nesen og fikk heldigvis ikke bruk for den.
Jeg har allerede snakket litt om personvern, og jeg skal si litt til. Som du forhåpentligvis nå har forstått, kan du se at hvem som helst kan kjøpe en AirTag og i skjul plassere den på eller i en eiendel til en person de ønsker å overvåke. Dette er svært problematisk, siden teknologien er så billig og tilgjengelig og den som blir utsatt for overvåking kan gjøre lite eller ingenting for å forhindre det. Apple har gjort visse tiltak for å varsle den som blir overvåket om fremmede AirTags, men det virker ikke å være tilstrekkelig.
Spørsmålet er om Apple evner å overkomme scenarier for misbruk. Hvis ikke er det fare for at Apple må avvikle AirTags. Men for alle legitime formål er AirTags helt supre. Jeg kommer sikkert til å kjøpe flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler