Martin Koksrud Bekkelund

I denne artikkelen redegjør jeg for hvordan vi hos oss tenker å bruke hytta til vinteren og hva vi gjør for å spare strøm.

Strømpris på hytta er et tema som går igjen i svært mange samtaler om dagen. Fra samtaler med hyttenaboer på fjellet, til lunsjsamtaler på jobben. Alle hyteeiere med innlagt strøm venter nervøst på vinteren, og det med god grunn. Vi har allerede sett strømpriser over 10,- kroner per kilowattime og analytikere utelukker ikke priser over 20,- kroner til vinteren. Når man ikke har strømstøtte på hytta kan fakturaen bli ordentlig stygg i de kaldeste vintermånedene.

Man kan like eller mislike at det ikke er strømstøtte til hytter, men det er nå engang ikke mer vann i magasinene enn det er. Det beste vi kan håpe på er en våt høst og snørik vinter, kombinert med masse vind på kontinentet.

Har du råd til hytte…

Et argument man ofte hører er at «har du råd til hytte, har du råd til strømmen». Det synes jeg er en uriktig påstand. Vi har over 400 000 hytter i Norge, med tilhørende 600 000 hytteeiere. Det offentlige ordskiftet elsker å trekke frem de store hyttepalassene på Geilo, i Hemsedal og på Kvitfjell, men det er nå engang ikke flest slike. Hytter flest eies av folk flest og er normale hytter med gjennomsnittlig standard. Mange har arvet hytter, og de fleste skaffet seg hytte basert på andre økonomiske premisser enn ekstreme strømpriser. Det er derfor ikke gitt at hytteeiere flest har råd til ekstreme strømpriser på hytta. Konsekvensen er at hytteeiere ikke kan bruke penger på annet forbruk, som igjen går ut over blant annet kommunene der folk har hytte.

Hva kan det koste?

For å forstå hva det kan komme til å koste, har jeg sett på forbruksstatistikken fra min egen hytte. Jeg har logget inn på nettsidene til kraftselskapet og hentet ut forbrukstall, time for time, for de siste fire årene.

Jeg er vel vitende om at jeg er en geek når jeg sier at det er spennende å visualisere disse tallene. 24 kolonner som viser time for time og omlag 1500 rader som viser dagene. Cellene fargelegger jeg automatisk basert på spennet mellom laveste og høyeste verdi. Det ser slik ut, og viser et tilfeldig utsnitt av regnearket:

Det er mye interessant som kan leses ut av disse tallene. For eksempel at jeg har noen kroner å hente på å komme meg et hakk ned i effektledd på nettleien. Det er 125,- kroner måneden per nivå. Det kommer en egen artikkel om akkurat dette litt senere, sørg for at du abonnerer på nyhetsbrevet.

I denne sammenheng er det mest interessante hva hytta forbruker av strøm i sparemodus på en kald vinterdag. Hva koster den per dag som et absolutt minimum om vinteren?

Jeg har hentet ut et gjennomsnittsforbruk for de siste fire årene, og ut i fra dette laget et estimat for hva strømregningen kan komme på i de dyreste månedene i året. De dyreste månedene er naturligvis de kaldeste månedene. Jeg har derfor sett på statistikken fra værstasjonen og ser at desember, januar og februar ikke overraskende er de kaldeste månedene. Dette gjenspeiles også i forbrukstallene. Disse tre månedene er de eneste månedene som har et gjennomsnittsforbruk på over 1000 kilowattimer i måneden, gjennomsnittet er på 1105 kilowattimer per måned, eller omtrent 36 kilowattimer per dag. Dette er for vår hytte. Dine tall ser helt sikkert annerledes ut.

Hvis vi så ser på normal bruk, uten sparetiltak, er det med 1105 kilowattimer som utgangspunkt enkelt å lage en modell for best case, et realistisk case og worst case.

Best case regner det masse i høst, det blåser mye på kontinentet og vi har en tilnærmet løst kraftsituasjon i Europa. For meg er et realistisk best case 2,- kroner per kilowattime i snitt. Situasjonen vi ser i skrivende stund, hvor snittprisen akkurat nå er 1,74 kroner per kilowattime, gir meg ikke forhåpninger om nevneverdig lavere pris til vinteren.

Worst case ser vi, som analytikeren hinter om, en situasjon med lite vann i magasinene, lite vind på kontinentet og en fortsatt uløst kraftsituasjon i Europa. At snittet blir 20,- kroner tror jeg lite på, gitt at det har regnet en del så langt denne høsten og at NVEs magasinstatistikk viser en positiv utvikling så langt denne høsten. Men som med aksjekurser sier historiske tall ingenting om hva fremtiden bringer. Om det blir fortsatt mye regn og en snørik, våt vinter vet vi ikke. At vi kan få ekstreme timespriser til vinteren utelukker jeg ikke, men jeg tror neppe vi ser en snittpris over 12,- kroner kilowattimen. Det skal bli spennende å se til våren.

I det mer realistiske caset, der jeg legger til grunn hva jeg faktisk tror kommer til å skje til vinteren, tror jeg vi ser priser litt over dem vi hadde vinteren i fjor. Hvis vi igjen titter på NVEs magasinstatistikk, ser vi at fyllingsgraden er høyere i år enn i fjor, men vi har krig på kontinentet og en uløst energikrise. Jeg har også sett på de såkalte forward-prisene, altså strømselskapenes egne antakelser for fremtiden. Den hydrologiske balansen som inneholder akkumulerte vann-, snø- og grunn- og markvannmagasin er ingen lystig lesing, men ser ut til å være på bedringens vei i oktober. Makroøkonomiske forhold som inflasjon og rentehevinger tilsier svakere økonomisk vekst. Samtidig ser energisituasjonen i Europa ut til å være under kontroll. Jeg stikker fingeren i været og gjetter 5,- kroner i snitt i de tre kaldeste månedene. Europa har fokus på energikrisen og det har regnet såpass i høst at jeg tror brodden er tatt vekk. Akkurat nå er jeg optimist, men et par år med pandemi og en krig i Europa har lært meg at situasjonen kan endres bokstavelig talt over natten.

Det vil si at best case har vi en strømregning på 2210,- kroner måneden, worst case 13 260,- kroner og mer realistisk 5525,- kroner. Eksklusive nettleie, selvfølgelig.

Hvorvidt disse prisene velter noe budsjett har jeg liten forutsetning for å mene noe om, men hvis jeg skal driste meg litt litt gjetting tipper jeg at de fleste kan klare å betjene regningene, muligens med noen sparetiltak.

Slik kutter vi i strømregningen på hytta

Vårt aller viktigste verktøy for å kutte strømforbruket og dermed fakturaen, er å vite hva strømmen til enhver tid koster. Vi bruker Tibber både hjemme og på hytta, der du kan følge med og få varsler om både høy og lav strømpris. Dette er det billigste og enkleste tiltaket du kan gjøre! Er du ikke kunde allerede kan du registrere deg via denne lenken, så får vi begge en hyggelig bonus. Jeg har skrevet om Tibber tidligere og hvordan man også kan bruke deres verktøy for å spare strøm i et smarthus.

Hjemme hos oss har vi diskutert hva vi kan gjøre for å unngå at fakturaen ender opp en plass rundt 13 260,- kroner i worst case.

Det desidert billigste er å ikke bruke hytta og holde temperaturen på et minimum. Men utover det, hvordan tenker vi å bruke hytta? Her er hva vi tenker:

• Med en strømpris omkring best case, altså rundt 2,- kroner per kilowattime, tenker vi å bruke hytta omtrent som normalt. Det eneste vi har av luksus på hytta er badstue, og i dette tilfellet kan den også brukes omtrent som vi pleier.
• Med en strømpris omkring realistisk case, altså rundt 5,- kroner per kilowattime, tenker vi at vi kan bruke hytta, men at vi gjør enkle tiltak som for eksempel å senke temperaturen både når vi er der og når vi ikke er der, samt ikke å bruke badstua.
• Med en strømpris omkring worst case, altså rundt 12,- kroner per kilowattime, tenker vi at redusert bruk av hytta er det mest effektive for å spare penger. Vi planlegger nå for at vi kan vi bruke hytta gjennom hele vinteren, men med redusert varme og gjennomtenkte måltider som ikke krever stekeovnen i tre timer. Et alternativ er å la hytta stå i sparemodus, altså ikke skru opp varmen, og heller bruke vedfyring som eneste varmekilde over grunnvarmen. Vi klarer oss også en helg uten dusj. I verste fall ser vi for oss å ikke reise på hytta, og å senke temperaturen til et absolutt minimum for å holde den frostfri. Dette være kjedelig for oss, men fullstendig katastrofe for næringslivet i hyttekommunen hvis mange nok tenker som oss og blir hjemme.

Som nevnt flere steder er det billigste tiltaket å ikke bruke hytta. Kjedelig, men billig. Forbrukstallene over er inkludert bruksdøgn, det vil si forbruk også for de dagene vi har brukt hytta. Hvis jeg ser på dagene vi ikke er på hytta, ser jeg at det er mulig å få forbruket ned til 30 kilowattimer per døgn før sparetiltak. Med sparetiltak kanskje 28 kilowattimer. Da ender vi opp med et forbruk på omtrent 860 kilowattimer per måned og ikke 1105 som har vært det historiske snittet. Det er 245 kilowattimer spart, og worst case nesten 3000,- kroner måneden. 9000,- kroner for de tre kaldeste månedene spart ved å ikke dra på hytta og gjøre noen enkle sparetiltak, for eksempel som følger.

Vi har gått over samtlige varmekilder i samtlige rom i hytta. Det er viktig at det ikke kommer frost, heller ikke inne, da det går rør i vegger og gulv. Vi har redusert varmen og enkelte varmekilder er skrudd helt av. Vi har også senket temperaturen på den sentrale styringsenheten med 2°C. Det er også viktig at temperaturen ikke faller under 4-5°C da det under denne temperaturen kondenserer og det kan bli rått innendørs. Vi har så langt ikke stengt igjen lufteventiler, da det er viktig å ha litt sirkulasjon for å unngå oppsamling av fukt.

Resultatet avhenger egentlig av utetemperaturen. Lavere temperaturer krever naturligvis mer strøm til varme for å holde hytta frostfri. Jeg ser det er store variasjoner i døgnforbruket når det er mildt, sammenliknet når det er kaldt. I vår hytte kan forbruket ligge ned i 4 kilowattimer per døgn i sparemodus om sommeren, men over 40 kilowattimer i sparemodus de kaldeste døgnene i februar.

Husk at en strømregning på 13 000,- kroner tross alt er billigere enn en frostskade. Ikke ta noen sjanser!

På hytta har vi ingen smart styring av verken lys eller varme, men dersom du har det og trenger tips, kan du lese seksjonen for smarthus for å få tips til for eksempel varmestyring.

Uaktuelle tiltak

Uansett strømpris til vinteren kommer vi ikke til å stenge hytta helt ned, altså tømme den for vann og skru av strømmen. Vi anser det som alt for risikabelt ettersom det er svært vanskelig å sikre at absolutt alle rør og koblinger blir fullstendig tomme for vann. Sannsynligheten er for høy for at noe kan gå galt, og konsekvensen av at det skjer er for stor.

Uansett strømpris vil vi heller ikke ty til mer kreative løsninger, slik som å melde flytting til hyttekommunen. Vår rett til barnehage- og skoleplass hjemme i Oslo betinges av at vi bor der, og eventuelle kreative løsninger synes vi ikke vil se spesielt pent ut. Syretesten er den såkalte «VG-testen», altså hvordan ville det sett ut hvis VG skulle laget en sak om kreativiteten vår. «Familie på fire meldte flytting til hytta i Hallingdal; krever barnehage- og skoleplass i Oslo». Dette er ikke en kritikk av dem som måtte velge dette alternativet, det er kun en betraktning av at det ikke vil se spesielt ryddig ut for vår familie. Jeg har både respekt og forståelse for at folk gjør det, men for oss er det ikke et alternativ.

Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Personlig økonomi Politikk Smarthus