Martin Koksrud Bekkelund

Gjeldende strømpris finner du lett tilgjengelig overalt. Kanskje finner du den i en app fra strømleverandøren og du finner den på forsiden til flere av de største nettavisene i landet. Men strømprisen er kun ett av flere priselementer du skal betale for å få strøm i stikkontakten. Hva betaler du egentlig for strømmen? I denne artikkelen får du svaret.

Flere faktorer gjør nå at prisen du til slutt skal betale for strømmen ikke er lik prisen leverandøren din oppgir. Denne artikkelen dokumenterer en videreutvikling av den mye leste saken om varmestyring i et smarthus, hvor jeg nå har oppdatert logikken til å ta flere priselementer med i beregningen.

Er denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere. Vipps til #800603, bruk kort eller se andre måter å bidra på.

Hva er et priselement?

Et priselement er ganske enkelt en liste over hva du har kjøpt og hva du skal betale for. Det er en spesifisering av ditt kjøp og fremkommer på fakturaen du får.

Tenk på det som kasselappen fra butikken. Melk. Ost. Smør. Brød. Alt dette er priselementer. De skal ha en klar og tydelig beskrivelse, de skal ha et antall, de skal ha en pris, det skal spesifiseres sats for merverdiavgift og det skal være en total per priselement.

Dersom du har priselementer på din faktura som du ikke forstår, skal du kontakte leverandøren din. Det at det er priselementer som man ikke forstår er ganske vanlig, men du skal kreve at priselementene er lett å forstå og fakturaen i sin helhet det samme. Jeg kontakter ofte mine leverandører via chat og spør hva et priselement er. Det er i de aller fleste tilfeller riktig, men jeg ber dem om å spesifisere det bedre, noe de gjerne gjør på påfølgende fakturaer.

Strømregningen du sitter igjen med når måneden er omme er summen av flere fakturaer fra forskjellige leverandører, og herunder også fakturaer med flere priselementer. Og strømprisen er som nevnt bare ett av flere priselementer som inngår i totalen du skal betale.

Det første vi trenger å se på er forskjellige typer priselementer, eller kostnader.

Faste og variable kostnader

På en faktura finner du to typer kostnader: Noen faste som er statiske og ikke endrer seg med forbruket ditt, og noen variable som avhenger av forbruket ditt.

Faste kostnader er alle priselementer som ikke endrer seg ut i fra forbruket ditt. Det er for eksempel 39,- kroner måneden i Tibber-abonnement og fastledd for nettleien. De faste kostnadene er for det vesentligste kjent på forhånd. Det eneste som kan variere er den delen av nettleien som heter fastledd, men som allikevel varierer ut i fra hvor mye du belaster strømnettet.

Variable kostnader er, i denne sammenheng, dem som følger forbruket ditt, altså hvor mange kilowattimer (kWt) du bruker en måned. Det er strømforbruket ditt og den delen av nettleien som heter energiledd. Energiledd er det du betaler i leie av strømnettet for hver kilowattime du bruker. Det er også statlige avgifter.

Hva skal inn i hvilket regnestykke?

Det interessante er selvfølgelig sluttsummen på fakturaene fra strømleverandøren og nettselskapet oppsummert. Når måneden er omme og fakturaene skal betales, er det sluttsummen som er det vesentlige.

Spørsmålet er hva man bør blande inn i hvilke regnestykker? Her er hva jeg har tenkt.

Det er to ting som er interessant for meg:

• Det første er hva jeg tror en kWt koster akkurat nå.
• Det andre er hva en kWt faktisk ender opp med å koste meg, når måneden er omme og alle kostnader er kjent.

For det første punktet er det ikke mulig å regne ut hva en kWt koster akkurat nå, det er derfor jeg skriver hva jeg tror den koster. Grunnen til at det ikke er mulig å regne ut er at strømstøtten for måneden først er kjent når måneden er omme.

Konklusjonen for min del er at jeg gjør en beregning av strømpris basert på variable kostnader, og holder faste kostnader utenfor siden jeg ikke vet hvor mange kWt jeg ender opp med å bruke i løpet av måneden. Jeg kunne i teorien gjort et anslag basert på fjorårets forbruk, men inntil videre holder jeg det utenfor.

Eksempelvis kunne jeg tatt 39,- kroner i Tibber-abonnement og delt det ned på antall kWt jeg tror jeg vil bruke inneværende måned, og så lagt det til i regnestykket, men akkurat nå har jeg ikke nok historiske data tilgjengelig til å kunne regne det ut maskinelt. Kan være blir det et tema i fremtiden, der jeg tar med fastledd også. Si at jeg hadde brukt 3000 kWt en måned og har Tibber-abonnement til 39,- kroner og fastledd til 270,- kroner. Da blir det 39 + 270 / 3000 = 0,103 kroner per kWt, eller drøye 10 øre. Det er for så vidt interessant, men det er ikke interessant i det daglige da kostnaden altså er fast og kun i liten grad påvirkes av om jeg bruker mye eller lite strøm.

Energileddet

Dermed koker det kun ned til å tilføre ett priselement til dagens formel, nemlig energileddet i nettleien. Og siden det ikke er et statisk tall, må det lages en logikk for å finne prisen på energileddet per kWt for inneværende time.

Jeg ser at det varierer mellom nettselskapene hvordan nettleien er utformet. Du må derfor sjekke med ditt nettselskap hva du betaler i faste og variable kostnader, og deretter lage en logikk som passer til dette. For meg som er Elvia-kunde hjemme, er prisen spesifisert som følger:

I sommerhalvåret, definert fra og med april til og med desember, er energileddet 0,4355 øre per kWt mellom klokken 06.00 og 22.00, og 0,373 øre per kWt mellom klokken 22.00 og 06.00. I helger og på helligdager er energileddet det samme som natt, altså 0,373 øre per kWt hele døgnet.

I vinterhalvåret, definert som fra og med januar til og med mars, er energileddet 0,352 øre per kWt mellom klokken 06.00 og 22.00, og 0,2895 øre per kWt mellom klokken 22.00 og 06.00. I helger og på helligdager er energileddet det samme som natt, altså 0,2895 øre per kWt hele døgnet.

Greit, her er det fire priselementer hvor vi må lage en logikk for å finne hva som er gjeldende pris akkurat nå. Jeg har i Homey laget denne logikken i en flow som for hver time finner prisen og putter den inn i en variabel jeg kaller PowerPrice.CurrentGridTariff. Min flow er ganske grisete, så det finnes sikkert enklere måter å gjøre dette på, men den fungerer. Du kan trykke på bildet for en større utgave.

Formelen

Flott, nå holder vi gjeldende nettleie i en variabel. Og nettleien putter vi inn i det allerede eksisterende regnestykket.

(Gjeldende strømpris – ((Beregnet gjennomsnittlig strømpris – Strømstøttens innslagspunkt) * 0,9)) + Nettleie = Estimert faktisk strømpris denne timen

• Gjeldende strømpris er den prisen strømleverandøren din viser deg, for eksempel i appen.
• Beregnet gjennomsnittlig strømpris er gjennomsnittet av strømprisen så langt denne måneden. De første syv dagene av en måned beregnes snittet ut i fra de siste 14 dagene. Jeg har skrevet detaljert om hvordan jeg regner ut gjennomsnittsprisen.
• Strømstøttens innslagspunkt er 0,875 kroner inklusive merverdiavgift. Av dette dekker staten 90 %, derav ganget med 0,9.

La oss ta et eksempel med 1,5484 kroner i gjeldende strømpris og 1,62 kroner i estimert snitt og 0,352 kroner i nettleie.

(1,5484 - ((1,62 - 0,875) * 0,9)) + 0,352 = 1,2299

Det vil si at vi denne timen betaler 1,2299 kroner per kWt når alle variable kostnader er medregnet. Hvorfor er det viktig å vite dette tallet? Jo, for når dette tallet beveger seg under støttebeløpet fra staten som i skrivende stund er på 0,8325 kroner per kWt så er den i praksis negativ den inneværende timen. Og da mener jeg reelt negativ ved at både strømpris og energiledd er med i beregningen. Jeg liker å se på negativ strømpris som min form for strømstøtte til hytta, ved å se på det som pengene jeg tjener på strømforbruket i timene med negativ strømpris bruker jeg til å betale for strømmen på hytta.

Det er også viktig fordi det du får oppgitt fra strømleverandøren som gjeldende pris, ikke er faktisk gjeldende pris fordi den verken tar høyde for nettleie eller strømstøtte. Tallet du ser over er mitt forsøk på å gi et estimat på hva en kWt faktisk koster inneværende time.

Hytta

Så kommer et element til som angår alle med hytte. Regnestykket er vesentlig enklere på hytta siden det ikke er strømstøtte der. Da er det bare gjeldende strømpris pluss nettleie.

Men jeg synes det er moro å vite hva en kWt koster meg, dersom jeg summerer alle kWt jeg har brukt både hjemme og på hytta, og så deler summen av alle fakturaene på summen av kWt.

Hva koster strømmen?

Så, tilbake til overskriften. Hva koster egentlig strømmen, når alt summeres sammen?

For å summere tar jeg fakturaene for nettleie hjemme + nettleie på hytta + strømforbruk hjemme + strømforbruk på hytta / antall kWt totalt. Fakturaene inkluderer alt av faste og variable kostnader.

Jeg gjorde dette regnestykket da desember var omme. Da havnet prisen per kWt på 1,80 kroner, når absolutt alt er inkludert. Det synes jeg er en helt grei pris.

Så svaret på spørsmålet er at strømmen kostet meg 1,80 kroner per kilowattime i desember.

Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Smarthus