Martin Koksrud Bekkelund

Er det noe tidspunkt vi skal snakke om menneskeskapte klimaendringer på, så er det nå. Mens ekstremværet «Hans» er friskt i minnet. Folk har vært evakuert fra sine hjem. Hus har blitt oversvømt. Hus har blitt tatt av ras. Veier vasket vekk. Demninger ødelagt. Mobilnettet ute av drift. Trygghetsalarmer utilgjengelig.

Skadene er enorme, og i tillegg til den største tragedien at folk mister sine hjem, kommer den økonomiske kostnaden. Til syvende og sist er det du og jeg som må betale. Gjennom økte forsikringspremier og økt skatt.

Ekstremværet «Hans» er et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Den globale oppvarmingen ga ekstremvarme sør i Europa denne sommeren, som igjen har fordampet masse vann som på et eller annet tidspunkt må ned igjen. Og ned igjen ble her i Norge, med det resultatet vi nå ser. Bildet over er tatt av Thomas Mørch i Nesbyen.

Det finnes fortsatt et oppsiktsvekkende høyt antall mennesker som mener at klimaendringene ikke er menneskeskapte. At det vi ser er naturlige variasjoner. At det har regnet og flommet også før i tiden. Dessverre er det lett å trekke enkle konklusjoner basert på hva man ser ut vinduet, eller i nyhetene. Vær og klima er to forskjellige ting. Klimaet, som vi har ødelagt, lager været. Frekvensen på ekstremværet og mengden det fører med seg er ikke lenger slik det var før. Nå kommer det mer og oftere.

Jeg velger å tro på vitenskapen av én enkelt årsak: Vitenskapen bryr seg ikke om hva jeg tror. God forskning med vitenskapelige metoder er transparent og etterprøvbar. God forskning legger ikke bare frem resultatene og sine funn, den legger også frem metodene slik at andre kan etterprøve dem. De som fornekter menneskeskapte klimaendringer legger ikke frem noe slikt. De støtter seg ikke på forskning, de baserer seg på noe de tror, i stedet for noe som kan etterprøves. Klimaendringer er ikke politikk. Det er vitenskap.

Jeg tror noe av årsaken til at et oppsiktsvekkende høyt antall mennesker her i Norge fornekter forskningen er todelt.

For det første har vi det stort sett fint akkurat nå. Vi driver med de samme tingene vi alltid har gjort, og plages i det store og hele lite. Inntil nå. Inntil «Hans» kom. Hvorfor trenger vi å fly mindre eller å spise mindre kjøtt? Vi har det jo helt fint. Hvorfor skal noen forskere fortelle meg hva vi bør gjøre og spise og hvordan vi skal leve livet vårt? Folk liker ikke å bli prakket på det de selv opplever som bedrevitende som skal ha dem til å ta andre valg enn hva de selv har lyst til. Dette preger også deres tankesett og det påvirker hvilke grupper de henger i på Facebook og hvilke nyheter de oppsøker og hvilke kilder de støtter seg på. Mennesker elsker bekreftelser på det vi selv tror og mener, kalt confirmation bias.

For det andre har vi en gigantisk olje- og gassnæring i Norge. Produkter som bidrar til klimaendringene er levebrødet til svært mange mennesker. I det offentlige ordskiftet er det nok mange som føler at de er skitne på hendene. Hva annet skal de leve av? Vi mennesker er ekstremt tilpasningsdyktige, så jeg er ikke bekymret for omstillingsevnen. Men samtidig er vi late av natur. Vi omstiller oss ikke før vi må. Dette påvirker også hva mange mener.

Klimaendringene vi nå opplever er menneskeskapt. Ekstremværet «Hans» har vi skapt selv. Intet enkeltindivid er ansvarlig, men kollektivt har vi skapt været vi nå opplever. Det er forskningsmessig konsensus om at klimaendringene er menneskeskapte, og de som refererer til annen «forskning» har ingen vitenskapelig dekning for å hevde noe annet. Etter en uke med regn og flom og ras og evakuerte hjem er det skammelig og respektløst å fortsette inn dette blindsporet. Vi er forbi det punktet hvor vi trenger å diskutere om klimaendringene er menneskeskapte eller ei. Vi trenger reell forandring. Og vi trenger det må mange nivå. Vi trenger det på globalt nivå, nasjonalt nivå og vi trenger det helt ned til det enkelte individ. Vi kan ikke lenger lene oss på andre og håpe at «noen» skal gjøre de endringene vi trenger. Vi må gjøre dem selv.

Det er ikke vanskelig å lære seg å kjøre et nullutslippskjøretøy.

Det er ingen frihetsfrarøvelse å droppe en utenlandstur med fly.

Det er ikke vondt å lære seg å lage litt ny mat.

Det er ikke flaut å engasjere seg i klima, miljø og naturvern.

Det er ikke innmari vanskelig å bytte jobb.

Alt det krever er at du er åpen for å gjøre noe nytt og annerledes.

Er du det?

Disrupt or die Miljø