Martin Koksrud Bekkelund

Det siste året har det vært store bevegelser i det norske bankmarkedet, og årsaken er DNBs oppkjøp av Sbanken. Hva er egentlig problemet?

For drøyt to år siden, i mars 2022, godkjente Konkurranseklagenemda DNBs oppkjøp av Sbanken, etter at Konkurransetilsynet først nedla forbud mot oppkjøpet i november 2021. DNB påklagde vedtaket til Konkurransetilsynet og klagen ble da altså tatt til følge i Konkurranseklagenemda. Du kan lese hele vedtaket hos Klagenemdssekretariatet.

Man kan like eller ikke like både oppkjøpet og saksbehandlingen, men vi får legge til grunn at saksbehandlingen er korrekt og akseptere at det er kontraktsfrihet i dette landet, inkludert friheten til å selge sine aksjer til en konkurrent. Dette er jo litt av poenget med å eie aksjer; å kjøpe dem billig og selge dem dyrere. Når det er sagt tilhører jeg selvfølgelig dem som er sterkt kritiske til hvordan Konkurranseklagenemda har overstyrt Konkurransetilsynets faglige vurderinger. Dette oppkjøpet er svært uheldig for konkurransen i bankmarkedet, noe jeg kommer tilbake til.

Hvorfor kjøper DNB Sbanken?

Et spørsmål mange har stilt seg er hvorfor DNB betaler omtrent 11 milliarder kroner for Sbanken, eller nesten 22 500,- kroner per kunde Sbanken hadde. Er det økonomisk motivert, altså at et oppkjøp er lønnsomt? Er det strategisk motivert, altså at et oppkjøp forsterker DNBs posisjon i markedet?

Jeg har ikke klart å finne en uttalelse fra DNB om rasjonalet for oppkjøpet, men mitt inntrykk er at oppkjøpet er strategisk i den forstand at DNB kvitter seg med en brysom konkurrent mens prisen fortsatt er akseptabel. Brysom i den forstand at Sbanken var en bank med et tilnærmet komplett tilbud for både bedrifter og privatpersoner, kombinert med attraktive priser og godt omdømme. Potensialet for å bli et fullverdig alternativ til DNB var stort.

Gitt at et oppkjøp er gjennomført på slike premisser, er det da ingenting annet enn selve oppkjøpet og en nedleggelse av Sbanken som er av betydning for DNB. Om kundene er fornøyd eller misfornøyd er mindre viktig. Om kundene blir med videre til DNB etter oppkjøpet er bare en bonus. Et oppkjøp etterlater seg et hull i bankmarkedet som ikke vil bli tettet av noen andre på minst fem til ti år. Jeg ser faktisk ingen kandidater i det norske bankmarkedet akkurat nå som har kombinasjonen av potensial og vekstambisjoner til å vokse inn i en tilsvarende posisjon som det Sbanken hadde.

Som en konsekvens av oppkjøpet har kundene til Sbanken vært i harnisk. Årsaken ser ut til å være todelt.

Sbanken som identitetsmarkør

Den første årsaken er at Sbanken siden etableringen av Skandiabanken i april 2000 har blitt betraktet som en ny aktør som utfordrer de etablerte bankene i det norske markedet. Jeg ble selv kunde i september samme år og har vært kunde der frem til nå. På daværende tidspunkt var Skandiabanken den første heldigitale banken uten fysiske kontorer, uten gebyrer og med god rente.

Med dette utgangspunktet ble Skandiabanken en bank for dem som brydde seg om sitt bankforhold, fordi banken også brydde seg om sine kunder. Skandiabanken holdt seg på topp i omdømmemålinger, år etter år, og dette gjorde også det å være kunde i Skandiabanken til en identitetsmarkør. «Personlig økonomi og gode betingelser identifiserer meg som person, derfor er jeg kunde i Skandiabanken!»

På den andre siden stod den største norske banken DNB. De stod for alt Skandiabanken ikke stod for, noe Sbanken i sin senere markedsføring også gjorde et stort nummer ut av i sine reklamer for sin fondshandel med gribber i dress.

DNB hadde et rykte på seg for å være lite innovativ, ha høye priser og dårlige betingelser, noe som også ble reflektert i de samme omdømmemålingene, der DNB som oftest har vært nær bunnplasseringen. At de høye prisene til DNB i tillegg ble demonstrert gjennom dyre lokaler med eksklusive møbler i Bjørvika, forsterker inntrykket, i motsetning til Sbanken som holdt til i mer moderate lokaler i 90-tallsstil i Fyllingsdalen i Bergen.

Når markedets minst populære bank vil kjøpe den mest populære blir det konflikt. For kundene handler ikke dette om funksjonalitet eller pris, men om identitet.

Nedleggelsen av Sbanken

Den andre årsaken handler om selve nedleggelsen av Sbanken og kommunikasjonen som fulgte nedleggelsesprosessen. Jeg tror mange kunne levd greit med oppkjøpet dersom Sbanken fikk leve videre og litt i fred fra morselskapet, men når kommunikasjonen fra DNB sier én ting og det som skjer i praksis er noe ganske annet, så blir kundene forbannet.

Hadde kommunikasjonen fra DNB bare vært tydelig på at Sbanken blir kjøpt opp for så å legges ned, tror jeg mange ville levd bedre med dette budskapet enn den tåkeleggingen DNB har forsøkt seg på. For meg er dettte hovedårsaken til å velge en annen bank, jeg ønsker en bank som har integritet nok til å være ærlig om sin strategi.

Et eksempel på slik kommunikasjon er uttalelsen til E24 hvor kommunikasjonssjef i DNB Øystein Kløvstad Langberg uttaler at

— Det kan godt hende at OBOS skulle ønske seg at Sbanken ble lagt ned fordi vi naturligvis er en brysom konkurrent. Men dette er selvfølgelig bare tull.

Som kunde av Sbanken sitter jeg i dag igjen med et helt tydelig inntrykk av det motsatte av hva kommunikasjonssjefen i DNB uttalte.

La oss se på noen eksempler.

Bedriftsbanken

Sbanken hadde en utmerket bedriftsbank hvor jeg selv var kunde. Den var for mitt formål komplett, med lave priser og mye funksjonalitet for både drift og sparing gjennom aksje- og fondshandel.

Bedriftsbanken ble lagt ned. Kontoene ble ikke en gang flyttet, men kundene fikk opprettet nye kontoer i DNBs bedriftsbank. Jeg flyttet bedriftens bank til BN Bank og Nordnet innen dette skjedde.

Privatbanken

Apple Pay

Det startet med at DNB fjernet Apple Pay for Sbanken-kunder. Å fjerne funksjonalitet som kundene ønsker etterlater et tydelig inntrykk av at dette er en handling som DNB gjør fordi det er best for banken og ikke for kundene, og det forsterker inntrykket Sbanken-kundene hele tiden har hatt av DNB som lite innovativ og kundefokusert.

Nettbanken og appen

I påsken 2024 ble Sbankens kunder flyttet fra Sbanken til DNB. Logget man inn på dnb.no kunne man se kontoene man hadde i Sbanken. Nettbanken, altså web-utgaven, ble stengt permanent. Appen var nå eneste kontakt med banken. Videre ble den gamle appen erstattet av en ny app, som i praksis er identisk med DNBs egen app.

For alle praktiske formål er alt som var av Sbanken borte. Nettbanken og den gamle appen. Borte. Det som er igjen er en ny app som fremstår som et slags skin over DNB, som for å pynte på det faktum at Sbanken er avviklet. Her avbildet med skjermbildene fra App Store for Sbanken og DNB.

I skrivende stund er sparefunksjonen i Sbanken nede for tredje dag på rad. Aksje- og fondshandel er utilgjengelig i Sbanken-appen, og kundene blir ironisk nok henvist til å logge inn i DNBs nettbank, som bare for å understreke mitt poeng om at Sbanken er avviklet. Nedetid over flere dager betyr to ting. Det første er at de tradisjonelle kundene til DNB dessverre har akseptert slik nedetid, noe som lar DNB fortsette med elendig kundebehandling. Det andre er at kundene er ikke viktige for DNB.

Hva skjer med Sbanken nå?

Sbanken er som nevnt for alle praktiske formål nedlagt, men «konseptet» som DNB kaller det lever videre i form av en egen app som i praksis er et skin over DNB. Spørsmålet er hvor lenge DNB lar appen leve videre? Hvor lang tid trenger de for at kritikken skal stilne, for så å fjerne Sbanken-appen? Når dette skjer er Sbanken-kundene fullverdige kunder av DNB, med DNBs priser og betingelser.

Bedriftsbanken er borte. Privatbanken er borte. Sbankens død er endelig. Den faglige vurderingen til Konkurransetilsynet var berettiget.

Disrupt or die Frustrasjoner Personlig økonomi