Martin Koksrud Bekkelund

Jeg har de siste årene skrevet flere populære artikler om personlig økonomi. Nå er det på tide å snakke om det som kalles «din lønn nummer to», nemlig pensjon.

Pensjon er et tema du ikke kunne brydd deg mindre om i starten av karrieren, men som sakte men sikkert kommer til syne i bevisstheten din som en lastebil ut av blindsonen. Slik har det vært også med meg. Jeg ser tilbake på meg selv for 25 år siden og vet at jeg burde valgt annerledes da, men ting jeg ikke får gjort noe med er det lite konstruktivt å gremmes over nå.

I denne artikkelen får du en sjekkliste for hvordan du går frem for å få mer penger i pensjon, og du kan få en startbonus på 200,- kroner i prosessen.

Hva gjorde jeg feil?

Pensjon kommer i tre deler. Den staten sparer for deg. Den arbeidsgiver sparer for deg. Og den du sparer til selv. Inntil ganske nylig sparte jeg ingenting til pensjon selv, men jeg jobber nå med å ta igjen i hvert fall litt av det tapte.

Mitt råd er at du starter å spare til pensjon selv, uansett hvor ung eller gammel du måtte være. Disse pengene skal du spare regelmessig og du skal sette dem til side og sverge på at de aldri skal røres før den dagen du blir pensjonist. Hvor mye du trenger å spare er ikke så viktig, det viktige er at du setter av et fast, månedlig beløp umiddelbart etter at lønnen kommer på konto. Det trenger ikke være mye, og du kan for eksempel gjøre det til en prosentandel av nettolønnen din. Tjener du lite kan prosentsatsen være lav, tjener du mye kan prosentsatsen økes.

Hva er pensjon?

Det er skrevet meter opp og meter ned om hva pensjon er, men enkelt forklart er pensjon pengene du skal leve av den dagen du slutter å jobbe. Og hvor mye penger du kommer til å få, avhenger av valg du gjør tidlig i livet ditt. Tar du riktige valg kan du ende opp med å få vesentlig mer enn dersom du ikke gjør noe som helst. Og det er disse valgene jeg har tatt, som jeg deler i denne artikkelen.

Og for å forstå hvilke valg du kan ta, må vi dykke litt ned i noen kjedelige pensjonsdetaljer. Pensjon er dessverre komplisert, men jeg skal forsøke å holde det enkelt.

Som ansatt i et firma er din arbeidsgiver i de aller fleste tilfeller pålagt å spare til pensjon for deg. Det vil si at din arbeidsgiver hver eneste måned setter av noen få prosenter av lønnen din til pensjonssparing. Pengene er dine, men inntil du er pensjonist er de låst og ikke tilgjengelige for deg. Og her ligger en del av årsaken til at mange nok ikke ofrer pensjon alt for mye oppmerksomhet tidlig i livet; det er liksom ikke penger du opplever som dine, eller som du har et aktivt forhold til. Slik trenger det ikke være.

Pensjonspenger er dine penger

Pensjonspengene er dine og du har full frihet til å forvalte dem slik du selv mener er best. I denne artikkelen deler jeg kunnskapen jeg har opparbeidet meg underveis i prosessen med å sørge for bedre avkastning på pensjonspengene mine.

Som nevnt sparer din arbeidsgiver pensjon for deg. Prosentsatsen er lovfestet til å være mellom 2 og 7 % av lønn mellom 1 og 12 G, altså mellom 212 798,- og 744 793,- kroner, og det er arbeidsgiver som bestemmer prosentsatsen. Men at arbeidsgiver bestemmer betyr ikke at du ikke kan mene noe om den. Du kan for eksempel ta det med inn i forhandlinger med din arbeidsgiver.

Når din arbeidsgiver sparer pensjon for deg, opparbeider du deg det som heter pensjonskapitalbevis (PKB). Et pensjonskapitalbevis er, enkelt forklart, penger fra dine tidligere arbeidsgivere. Har du jobbet lenge kan det hende du har pensjon plassert under andre navn slik som Individuell pensjonssparing (IPS) eller Individuell pensjonsavtale (IPA). Felles for alle disse er at det er dine penger og du står fritt til å forvalte dem slik du selv ønsker.

Det viktige her er at du må sørge for å plassere dem på en plass der du betaler lite i forvaltningskostnader, samtidig som du får høy avkastning på pengene dine.

Litt om forvaltningskostnader

Forvaltningskostnader er penger du betaler til den banken der pensjonspengene dine, altså pensjonskapitalbevisene dine, er plassert. Før jeg tok aktivt grep om min pensjon, hadde jeg PKB og IPA spredt hos flere banker. Fellesnevneren var at de alle tok seg godt betalt. Den billigste av dem tok 0,89 % av beløpet de forvaltet. Si at du har 1 000 000,- kroner stående, da betaler du 8900,- kroner året bare for at de skal passe på pengene dine. Kron, hvor jeg nå har plassert all min pensjon hos, betaler jeg kun 0,15 % til, eller bare 1500,- kroner i året. Du tenker kanskje at differansen på 7400,- kroner per år ikke er av betydning, men for hvert år som går får du rentes rente på dette beløpet. Rentes rente oppstår når rente legges til pensjonen din slik at den tillagte renten også vil forrentes. Dermed er vi ved mitt første hovedpoeng: Du må velge en forvalter som ikke tar for mye betalt for å passe på pengene dine. Hva du anser som mye kan du vurdere selv, men jeg anser alt over 0,50 % for å bli betydelig. Finansnerden har mange gode eksempler du kan se på.

Litt om risiko

Når du har valgt forvalter og pengene er plassert, må du sette pengene i arbeid. Flere banker tilbyr pensjonspakker som automatisk tar høy risiko tidlig i din karriere, og deretter tar den sakte nedover etterhvert som du nærmer deg pensjonsalder. Hvor høy avkastning du får på pengene dine avhenger av hvilken risiko du ønsker å ta på deg. Jo tidligere du er i karrieren, jo større risiko vil du kanskje ta, mens du nær opptil pensjonsalder ikke ønsker store svingninger i formuen din. Og her er vi ved mitt andre poeng: Du må ha et aktivt forhold til hvor høy risiko du ønsker å ta på deg. Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg har satt sammen min egen fondsportefølje, og Finansnerden har en god artikkel som også visualiserer risiko.

Dette trenger du å gjøre

Prosessen med å ta grep om pensjonen for å gi meg bedre avkastning på pengene, var for meg omtrent som følger. Her får du en oppsummert liste, så går jeg igjennom punkt for punkt under om hvordan du går frem.

1. Skaff oversikt! Jeg hadde ingen anelse om hvor mye penger jeg hadde eller hvor de var plassert. Det første er å skaffe oversikt over nåsituasjonen.
2. Konvertering til PKB. For å forvalte dem mest mulig effektivt, må pensjon konverteres til PKB.
3. Slå sammen PKB. Jeg hadde PKB strødd rundt i mange banker, men slo dem sammen på én konto.
4. Ta aktive investeringsvalg. Jeg valgte selv fond og satte sammen en portefølje.

Jeg skal videre i denne artikkelen ta deg igjennom hvert av disse stegene.

1. Slik skaffer du deg oversikt

Det første du bør gjøre er å samle all din pensjon, altså alle dine PKB, på ett sted. Da har du dem samlet og ikke spredt rundt hos mange banker du knapt husker at du har. Ved å samle dem kan du deretter bygge din egen fondsportefølje og gjøre aktive grep.

Nå svetter du sikkert og tenker at «Jeg har ingen anelse om hvor pensjonen min står!», men heldigvis finnes det verktøy for slikt. Norsk Pensjon er en portal og et selskap som ble stiftet av syv pensjonsselskaper i 2006. Her logger du inn med BankID og du får (forhåpentligvis) en komplett oversikt over alt du har av gamle PKB, IPS og IPA.

Nå ser du hva du har og hvor du har det.

2. Slik konverterer du IPS og IPA til PKB

For at du skal kunne samle og slå sammen alle dine gamle pensjonsavtaler, må de være av den samme typen, altså PKB. Dermed trenger du hjelp fra noen som kan konvertere IPS og IPA til PKB for deg. Jeg tok en ringerunde. Nordnet kunne ikke hjelpe meg. Heller ikke Kron. Ikke Nordea heller, der jeg hadde IPA. Men Gjensidige kunne. Ved å flytte IPA til Gjensidige konverterte de IPA til PKB i flytteprosessen. Perfekt! Dermed bestilte jeg flytting av alt som ikke var PKB til Gjensidige.

3. Slik flytter du pensjonen din

Nå står du kanskje i en situasjon der du har PKB spredt forskjellige steder. Nå kan du samle dem ett sted. Selv valgte jeg Kron av to årsaker: De har lave forvaltningsgebyr og plattformgebyr, altså kostnader, og de har et godt nok utvalg med fond som jeg kan fordele pensjonspengene på.

Å flytte pensjon til Kron er latterlig enkelt. Du oppretter et kundeforhold med BankID og så følger du veiviseren deres som tar deg igjennom hele prosessen. Selve flytteprosessen tar inntil 30 dager.

Du kan også flytte andre ting

Hvorfor nøye deg med pensjon? Du har kanskje en aksjesparkonto (ASK) i en annen bank, som du ønsker billigere forvaltet et annet sted? Du også også flytte denne til Kron, med en tilsvarende flytteprosess.

4. Slik forvalter du pensjonen

Straks pensjonspengene, altså PKB, er flyttet til Kron, kan du sette dem i arbeid. Med det mener jeg at du må bestemme deg for hvordan pengene skal investeres for å gi deg best mulig avkastning. Og dette henger som nevnt sammen med risiko. Hos Kron velger du mellom å la Kron ta hånd om pengene for deg, gjennom det Kron kaller Kron Indekspakke, eller du velger fond selv. Dersom du ikke har et aktivt forhold til å investere i fond, bør du sterkt vurdere Kron Indekspakke og du får da med aldersjustering av pengene dine for å ta ned risiko etterhvert som du nærmer deg pensjonsalder. I skrivende stund betaler du 0,23 % i kostnader for Kron Indekspakke, noe jeg anser som billig. Kron har også en håndfull andre fondspakker du kan velge mellom, men husk å se på forvaltningskostnadene!

Vil du bli kunde av Kron kan du bruke denne linken, så får vi begge 200,- i startbonus.

Kunnskap om pensjon kan gi deg betydelig meravkastning! Om du synes denne kunnskapen er nyttig for deg må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Personlig økonomi